25-årsjubileum for miljøregistrering i skog

Publisert torsdag 18. desember 2025

Redigert fredag 19. desember 2025

I 25 år har Miljøregistrering i skog vært den anerkjente metoden for å kartlegge og ta vare på biologisk mangfold i skog. Myndighetene støtter opp om denne ordningen, som hittil har sikret at 70 000 nøkkelbiotoper er bevart som viktige livsmiljøer for ulike arter.

Miljøansvarlig Odd Arne Brenn, miljøkoordinator Gina Ørslien Bårdseng og plansjef Rune Glæserud var til stede på NIBIOs jubileumskonferanse på vegne av Glommen Mjøsen Skog.

Metoden ble utviklet av NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) på 90-tallet, og er i dag en standardisert del av skogbruksplanleggingen i Norge.

Nylig inviterte NIBIO til jubileumskonferanse på Gardermoen. Forskning gjennom MiS var et sentralt tema, der blant annet 25 forskningsartikler fra MiS ble trukket fram.

Dag 2 var det vekt på hvordan miljøregistreringer er gjennomført hittil, og hvordan det kan gjøres i framtida. Stikkord her er presisjon, dokumentasjon, fjernmålinger og kunstig intelligens. Hva er godt nok?

Solid effekt

Over 120 personer deltok på konferansen. Glommen Mjøsen Skog var representert ved miljøansvarlig Odd Arne Brenn, miljøkoordinator Gina Ørslien Bårdseng og plansjef Rune Glæserud.

Glæserud sier at det på konferansen tydelig kom fram hvilken effekt MiS-metoden har på naturmangfoldet.

– Metoden medvirker blant annet til at vi har økende mengde død ved i norsk skog. Død ved er et viktig livsmiljø for mange arter, sier Glæserud.

Vi har økende mengde død ved i norsk skog. Foto: Silje Ludvigsen

Livsmiljøer, ikke enkeltarter

Metoden er basert på å identifisere livsmiljøer med unike verdier som er viktige for mange arter. Arealer med mye stående død ved, liggende død ved, spesielt næringsrike miljøer eller spesielt fuktige miljøer er eksempler på dette. 12 ulike livsmiljøer danner grunnlag for MiS.

Les også: Slik jobber vi med miljøregistrering i skog

I 2026 skal det utarbeides verktøy for å bestemme regionale inngangsverdier for miljøregistreringene. To nye livsmiljøer vurderes innført: boreonemoral regnskog og sandfuruskog.

Metoden går altså ikke ut på å gjøre funn av sjeldne arter. Hensikten er å finne steder der sårbare arter kan trives og vokse.

Registreringen gjøres som regel som en del av skogbruksplanleggingen. I 2025 har Glommen Mjøsen Skog befart 45 000 skogbestand, der over 1 000 miljøobjekter er revidert og flere nye miljøregistreringer er gjennomført.

Tas vare på gjennom nøkkelbiotoper

De utvalgte stedene blir skjermet for hogst som såkalte nøkkelbiotoper.

Ivar Gjerde er seniorforsker ved NIBIO i Bergen. Han har ledet forskningsarbeidet som ligger bak utviklingen av MiS-metoden, og uttalte blant annet følgende i kjølvannet av konferansen (kilde: NIBIO):

– Slike livsmiljøer, satt igjen som nøkkelbiotoper i områder der det drives skogbruk, vil være spesielt viktige for det store antallet arter av virvelløse dyr, sopp, lav, moser og karplanter.

Nyttige fakta

Vi feirer jubileet med sju interessante fakta om Miljøregistrering i skog (MiS):

Formålet med MiS er å sikre biologisk mangfold ved å identifisere og registrere livsmiljøer som er viktige for truede arter.
Nøkkelbiotoper er kjernen i MiS – områder med spesielle naturkvaliteter som gamle trær, død ved eller rik bakkevegetasjon. De utvalgte nøkkelbiotopene skjermes for hogst.
Metoden ble utviklet på 1990-tallet, og er i dag en standardisert del av skogbruksplanleggingen i Norge.
MiS er pålagt gjennom sertifiseringsordningen Norsk PEFC Skogstandard. Dermed er det i praksis obligatorisk for skogeiere som vil selge tømmer.
Kartleggingen er vitenskapelig basert, med klare kriterier og standardiserte beskrivelser av livsmiljøer, men tilpasses regionale forhold.
MiS er en nasjonal satsing finansiert av Landbruks- og matdepartementet.
MiS er dynamisk og revideres senest hvert 15. år. Registreringene må oppdateres jevnlig fordi skogmiljøet endrer seg over tid.