Derfor er skogvern viktig for et aktivt skogbruk

Regjeringen foreslår å halvere bevilgningene til skogvern – fra 826 millioner kroner i 2025 til 357 millioner. Midlene skal i hovedsak gå til tidligere inngåtte avtaler om vern hos Statskog og i Østmarka nasjonalpark, og det blir knapt noe igjen til nye verneprosjekter hos private skogeiere. Det vil være et dramatisk tilbakeslag for både naturen og et aktivt, bærekraftig norsk skogbruk.

Bruke klokt og avveie hensyn

Vi har 120 millioner dekar skog i Norge. Av dette er 86 millioner produktiv skog. Når vi trekker fra vernet skog og areal som er utilgjengelig av andre årsaker, står vi igjen med cirka 65 millioner dekar. Det er på denne halvparten det drives aktivt skogbruk og skapes nøkkelbiotoper, hogstflater, kantsoner mot vann, frøtrestillinger og mange andre landskapselementer.

Et bærekraftig skogbruk handler ikke om å bruke alt – men om å bruke klokt og å avveie hensyn. Mange arter er tilpasset store omveltninger. De passer godt på hogstflater. Andre arter krever mer skygge og kontinuerlige livsbetingelser. De kan tilgodeses gjennom hogstformer der vi hele tiden har mange trær (lukket hogst). Og en del arter trenger svært gammel skog med stabile livsbetingelser. De kan ivaretas gjennom ikke-hogst i form av kantsoner og nøkkelbiotoper. Men når det trengs større arealer, må skogen vernes. Skogvern inngår derfor som en naturlig del av et bærekraftig skogbruk.

Ujevnt fordelt naturmangfold

Naturmangfold er ikke jevnt fordelt. Norge har en variert geografi. Skogområder med rikt naturmangfold, gjerne i kombinasjon med gammel skog, er det mye av ett sted og lite av et annet. På den halvparten av arealet der det drives skogbruk, er naturmangfoldet heller ikke jevnt fordelt. Det innebærer at noen skogeiere har mye rike områder på sin eiendom, mens mange har lite. Når Stortinget har vedtatt en målsetting om å øke det fredede arealet i Norge, vil det altså ramme bare noen av Norges 120 000 skogeiere.

Når enkeltpersoner for eksempel får sine boligeiendommer ekspropriert til ny vei, får de full erstatning fra Staten. Noe annet ville ikke passet i en rettsstat. Tilsvarende må enkeltskogeiere som får vernet sin skogeiendom, også få full erstatning. Men når bevilgningene nå kuttes til under halvparten, stopper prosessene opp.

Stor oppslutning

Det er enighet mellom myndigheter, naturvernorganisasjoner og skogbruket om at frivillig vern av skog er en ordning som fungerer godt. Gjennom over 20 år har den vist seg både effektiv, samfunnsøkonomisk rimelig og konfliktdempende. Staten bestemmer hvilke skogtyper som skal prioriteres, mens skogeierne tilbyr arealer til vern og får erstatning for tapt inntekt. I dag står nesten 2000 skogeierne i kø for å bidra: Over 600 områder, tilsvarende mer enn én million dekar, ligger på vent på ulike stadier i verneprosessen.

Regjeringen må følge opp

Behovet for frivillig vern blir i alle fall ikke mindre med dagens fokus på naturskog. Miljødirektoratet lanserte tidligere i år et foreløpig kart over naturskog i Norge. Dersom myndighetene ønsker å verne mer av disse skogtypene, må de også komme opp på prioriteringslista i frivillig vern. Denne ordningen er svaret på hvordan Norge kan ivareta naturskog – i samarbeid med skogeierne.

Når myndighetene er opptatt av skogvern, er det også viktig at regjeringen sikrer forutsigbarhet for skogeierne rundt denne ordningen. Vi må unngå jojo-politikk hvor bevilgningene tas opp og ned i budsjettene. Når bevilgningene svinger opp og ned fra år til år, skaper det usikkerhet, og svekker legitimiteten til ordningen og tilliten blant skogeierne. Hvis dette får fortsette, vil det være skadelig for den solide og helt avgjørende oppslutningen rundt ordningen.