Feltforsøk over fem år: Markberedning har størst effekt

I 2024 presenterte Glommen Mjøsen Skog de første resultatene fra et forskningsprosjekt som undersøker effekten av startgjødsling med arginin ved planting. Prosjektet ble videreført i ytterligere to år for å avdekke om eventuelle effekter ville bli tydeligere over tid.

Nå foreligger resultatene etter fem vekstsesonger. Utdrag fra sluttrapporten ble presentert i en artikkel i Norsk Skogbruk nr 5, som kom ut før sommeren.

Forsøket er gjennomført av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) på to felt i Gjøvik kommune, der både gran og furu er plantet på markberedt og ikke markberedt areal, med og uten tilførsel av den argininbaserte gjødselen arGrow. Til sammen er rundt 1200 planter fulgt gjennom fem år.

Markberedning gir best etablering

Resultatene viser tydelig at markberedning har stor betydning for overlevelsen til plantene.

For furu lå overlevelsen etter fem år mellom 78 og 96 prosent på markberedt mark, mens den var under 50 prosent der det ikke var markberedt. Også for gran ga markberedning klart bedre resultater. Her var mellom 72 og 90 prosent av plantene i live etter fem år, mot om lag 65 prosent uten markberedning.

Forskerne fant derimot ingen signifikante effekter av arginingjødslingen på verken overlevelse, høydeutvikling eller diametervekst etter fem år. Det ble registrert enkelte positive tendenser, særlig når gjødslingen ble kombinert med markberedning, men effektene var små.

Verdifulle resultater

– Konklusjonene er de samme etter fem år som etter tre år. Det gir oss enda større trygghet for at markberedning er et tiltak som har stor effekt på plantenes overlevelse og vekst, sier Sverre Holm, fagsjef skog i Glommen Mjøsen Skog.

Han mener resultatene er verdifulle fordi de gir skogeierne et bedre grunnlag for å prioritere riktige hjelpetiltak i etableringsfasen.

– Skogeiere er opptatt av hvordan de kan gi plantene best mulig start. Dette prosjektet viser at det fortsatt er de kjente tiltakene som betyr mest. God markberedning gir et bedre utgangspunkt. Startgjødsling har vi ikke holdepunkter for å anbefale, sier Holm.

Les også: Skoggjødsling ved hjelp av helikopter

Gode erfaringer med høstplanting av furu

Selv om forskningsprosjektet først og fremst handlet om startgjødsling og markberedning, peker resultatene også på noe annet som er interessant for skogeierne.

Furu som ble plantet om høsten på markberedt areal hadde minst like god overlevelse og vekst som furu plantet om våren.

– Dette kom overraskende på mange, og er et interessant resultat som vi tar med oss videre, sier Holm.

Mange anser furuplanting først og fremst som et vårarbeid.

– Gran plantes nå like gjerne om høsten som om våren, og vi er gode til å utnytte hele plantesesongen. For furu har vi imidlertid vært forsiktigere med høstplanting, blant annet fordi vi tidligere har opplevd større dødelighet hos furuplanter som er plantet om høsten, enn ved vårplanting. Etter hvert som vi har fått mer erfaring med høstplanting av furu, opplever vi nå at den klarer seg minst like godt som vårplantet furu, noe dette prosjektet også dokumenterer, sier Holm.

Han mener dette gir skogeierne større fleksibilitet.

– Det er verdifullt å få dokumentert at furu kan etablere seg godt også når den settes ut om høsten. Det gir større handlingsrom og gjør det mulig å utnytte plantesesongen bedre, sier Holm.

Verdifull kunnskap for framtidig skogbruk

Forskerne konkluderer med at markberedning har langt større betydning for vekst og overlevelse enn en dose arginin ved planting. Resultatene etter fem år skiller seg lite fra det som ble observert etter tre år.

– Vi synes det er viktig å teste ut nye metoder og produkter. Selv om arginingjødselen ikke ga de effektene man kanskje kunne tro, har prosjektet gitt verdifull kunnskap som våre skogbruksledere og skogeierne kan bruke i sine valg, sier Holm.

Forsøket er gjennomført av NIBIO i samarbeid med Glommen Mjøsen Skog, med støtte fra Utviklingsfondet for skogbruket og Skogtiltaksfondet.

Les også: Vi hjelper deg med planting