Flatehogst og død ved – en relevant studie?

Næringspolitisk sjef Yngve Holth i Glommen Mjøsen Skog har lest rapporten fra studien, og har gjort følgende analyse:

I en ny studie ved Linköpings universitet har forskerne sett på sammenhengen mellom hogstpåvirkning og død ved. Konklusjonen synes å være at intensjonene i den svenske skogloven av 1993 ikke er oppfylt fordi skogene som er hogstpåvirket har andre egenskaper enn undersøkt skog som ikke er hogstpåvirket.

Studien sammenligner grandominerte skoger som er fredet som naturreservater med nærliggende skoger som brukes til skogbruk med ulike aldre. De eldste «produksjonsskogene» var 65-85 år gamle, mens de yngre feltene var etablert etter flatehogst.

Mengde død ved

I naturreservatene finner studien betydelig mer død ved enn i alle skogene som er avsatt til skogproduksjon. Den laveste mengden død ved finner man i den aller yngste skogen.

Studien undersøker også artsrikdom innenfor biller som lever av dødt trevirke, og finner ut at de undersøkte skogområdene med mye død ved har større tetthet av slike arter. De finner også at den gamle «produksjonsskogen» på 65-80 år likner noe på reservatene.

Størst antall arter i ung skog

I studien finner man et større totalantall arter, antall «naturverdi-indikatorer» og rødlistede arter i helt ung skog enn i eldre skog. Dette tilskrives at mange arter i boreal skog er tilpasset store forstyrrelser. Blant annet tiltrekker soleksponert død ved seg mange arter. Men når man ser isolert på død ved og biller som er knyttet til død ved, finner man at artsrikdommen er større i naturreservater, der trærne dør på stedet, enn i skog som er brukt av mennesker.

Utelater miljøhensyn som kantsoner og nøkkelbiotoper

Det er grunn til å reflektere litt over oppsettet på en slik undersøkelse: Den største forskjellen på en skog som er brukt av mennesker og en ubrukt skog, er at man hogger gamle trær før de dør og frakter dem ut av skogen. En brukt skog vil derfor måtte ha vesentlig mindre død ved enn i en ubrukt skog. Det kan kanskje være en nytte i å ha kunnskap om hvor stor denne reduksjonen er, men utover det vil jo selve sammenhengen være opplagt. Det ville jo være oppsiktsvekkende om en brukt skog skulle vise seg å ha like mye død ved som en ubrukt skog.

I den grad man ved studien søker å finne parametere som angir skogbrukets påvirkning på økosystemet, bommer også studien. De største miljøhensynene i skogbruket handler om ulik behandling av ulike arealer. En del av bærekraftig skogbruk er å sette igjen en del arealer til ikke-bruk. Kantsoner og nøkkelbiotoper er de største arealmessige bidragene.

I denne studien gjør man undersøkelser kun på behandlede områder og ikke på landskapsnivå eller områdenivå. Da vil man aldri finne noen effekt av slike tiltak. For på de arealene man fjerner alle trærne før de dør, vil det aldri bli store mengder død ved.

Det samme gjelder fredning av skog. I et tenkt tilfelle der halvparten av skogarealene hadde vært naturreservater, ville resultatet av denne studien vært den samme.

Lukket hogst gir ikke mer død ved

I den norske debatten brukes ofte slike studier eller resonnementer som en begrunnelse for at skogbruket må konvertere fra flatehogst til lukket hogst. Men ved lukket hogst er formålet det samme som ved flatehogst. Også her hogges trærne før de dør. I og med at lukket hogst er et mer intensivt skogbruk enn flatehogst (hyppigere hogster), er det rimelig å anta at totalmengden død ved i et lukket hogst-system, vil være lavere enn ved flatehogst.

Det er viktig å diskutere skogbruk. Men uansett hvordan vi snur og vender på det, så vil det å fjerne trær fra skogen for å kunne lage planker, bleier og melkekartonger påvirke skogøkosystemet. Studier som denne fra Linköpings universitet hjelper oss lite i å vurdere om skogbrukets avveininger mellom tømmerproduksjon og ivaretakelse av arter er gode eller ikke.