Foring av elg gir beiteskader på skogen

Foring av elg om vinteren brukes flere steder som et trafikksikkerhetstiltak. Rundballer plasseres i god avstand fra vei og jernbane for å holde elgen unna trafikken.

Samler elgen

I Nord-Østerdal og Røros elgregion har det i gjennomsnitt vært rundt 50 påkjørte elger årlig de siste fem årene. Ved å samle elgen rundt faste foringsplasser kan antallet påkjørsler reduseres. Derfor gir Bane Nor og Statens vegvesen tilskudd til å sette ut rundballer til elgen.

Se også video fra NRK: Fullt av elg på foringsplassen i fjor vinter

Men tiltaket har også en bakside.

Når store mengder elg samles i et begrenset område gjennom vinteren, øker beitetrykket på skogen rundt foringsplassene kraftig. Elgen nøyer seg ikke med gresset i rundballene. Den trenger også kraftigere kost, gjerne i form av greiner og skudd, og beiter derfor hardt på ungskog i området.

Store beiteskader

I furuskogen rundt foringsplassen på Åsan i Tynset er konsekvensene godt synlige. Alle furutrær under fire meters høyde er helt eller delvis ødelagt av elgens beiting.

Bjørn Jordet er en av dem som har skog i området. I vinter opplevde han at en hel elgflokk kom og forsynte seg av ungskogen hans.

–De klippa toppene på alle trærne som stakk opp av snøen i et felt med ungskog som ble plantet for fem–seks år siden, forteller Jordet.

Skogeieren mener at så mye som 40–50 elg holdt til i området rundt foringsplassen i vinter.

– Det er ofte du ser over 20 dyr når du kjører der i grålysninga. Jeg hadde hogst i nærheten, og hogstmaskinføreren så elgen hver dag i vinter, at de kom og åt, forteller han.

Skogeierne blir frustrert over å se at den nye skogen stadig blir ødelagt.

– Jeg har ei hogstflate til i nærområdet som jeg ikke vet om jeg gidder å plante. Slik situasjonen er nå føles det bortkastet. Ungskogen blir jo bare spist opp igjen, sier Jordet.

Tap på millioner

Skadene på ungskogen strekker seg så langt som tre kilometer fra foringsplassen. Det tilsvarer et område på om lag 28 000 dekar.

Seniorkonsulent Geir Korsvold i Glommen Mjøsen Skog har vært på befaring i området for å vurdere skadeomfanget.

– Vi befarte mange bestand, både i nærheten av foringsplassen og langt unna. Nesten all furu med høyde under 4–5 meter var helt nedbeitet, sier Korsvold.

De omfattende beiteskadene gjør at det er vanskelig å få opp furuskog.

– Resultatet er at det blir fjellbjørkeskog i stedet. Den har liten eller ingen økonomisk verdi for skogeierne, og er arbeidskrevende å fjerne hvis man ønsker å etablere gran- eller furuskog på nytt, sier Korsvold.

Glommen Mjøsen Skog har beregnet at dersom en tredel av ungskogen i dette området blir ødelagt av elgbeiting, blir det samlede tapet om lag 6,3 millioner kroner.

Dette er kostnader som i praksis bæres av de berørte skogeierne.

– Færre elgpåkjørsler er positivt både for dyrevelferd, trafikksikkerhet og samfunnet. Men når enkelte skogeiere blir sittende igjen med store økonomiske tap som følge av tiltaket, er ikke belastningen fordelt på en rettferdig måte, sier Yngve Holth, næringspolitisk sjef i Glommen Mjøsen Skog.

Les også: Se hva Glommen Mjøsen Skogs konsulenter kan bistå med

Mener bestanden må ned

Når det blir mye hjortevilt i et område, øker beitepresset på skogen. Foringsplasser kan forsterke problemet ved å samle dyrene på mindre områder.

Glommen Mjøsen Skog mener derfor det er viktig å holde bestandene nede, for å begrense skadene på skogen.

– Det viktigste tiltaket er å få hjorteviltbestandene ned på et nivå som er tilpasset beitegrunnlaget. Utgangspunktet må være at vi ikke skal ha flere dyr i skogen enn det naturen tåler og det som gjør det mulig å få opp ny furuskog, sier Holth.

Også de berørte skogeierne mener elgbestanden har blitt for stor.

– Jeg er ikke motstander av verken elg eller elgjakt, men vi må finne en bedre balanse. Med en lavere elgbestand vil det både bli mindre skader på skogen og mindre behov for foring, sier skogeier Bjørn Jordet.

Yngve Holth utelukker ikke at foring i enkelte områder fortsatt kan være nødvendig av hensyn til trafikksikkerheten.

– Da må man også se på hvor foringsplassen skal være. Rundt Åsan kunne skadeomfanget blitt mindre dersom foringsplassen var plassert høyere opp mot fjellet, der elgen kan beite vier og bjørk i stedet for furu, sier Holth.

Må få kompensasjon for beiteskadene

Der man likevel ikke klarer å unngå at skog blir skadet på grunn av organiserte foringstiltak, mener Holth at skogeierne må få kompensasjon for skadene.

– Dersom samfunnet ønsker å bruke foring som trafikksikkerhetstiltak, må man også erkjenne at kostnadene flyttes over på skogeiere i området. Da er det naturlig å diskutere hvordan disse kan kompenseres for tapene, sier Holth.