Har du hogstmoden skog, gjør du lurt i å ta kontakt med oss raskt. Tømmerprisen har falt i løpet av høsten, men er fortsatt på et høyt nivå.
Skogsjef Torgrim Fjellstad sier det flere steder er kapasitet til å få utført hogst forholdsvis raskt, så lenge det er skogområder som kan hogges før telen og snøen kommer.
– Vi har noe kapasitet i deler av driftsområdet vårt før snøen kommer. Også prismessig er det lurt å agere nå, sier skogsjef Fjellstad.
Salgssjef tømmer Håkon Bakken understøtter dette:
– Prisene vi har hatt de siste to-tre årene er vesentlig høyere enn hva vi har hatt tidligere år. Nå ser vi en fallende tendens, og prisene er noe lavere enn toppnivået tidligere i år. Likevel er det svært gode priser i lys av de siste tiårs prisstatistikk, sier Bakken.
Inntjeningen (nettoverdien) for skogeier er også svært god. Rotnettoen, altså hvor mye skogeier sitter igjen med etter at driftsutgifter er trukket fra, har vært på et historisk høyt nivå.
– Siden 2023 har rotnettoen steget fra drøyt 300 kroner per kubikkmeter den gang, via drøyt 400 kroner i 2024, og til over 500 kroner nå i 2025. Rotnettoen har aldri vært større i moderne tid, sier Bakken.
Tallene er hentet fra SSB, og går helt tilbake til 1965. Statistikken er vel å merke beregnet med kroneverdi fra 2021.
– Vi må helt tilbake til 2007, som var et år med svært høy sagtømmerpris, for å ha en rotnetto over 300 kroner. For øvrig var det i årene fram til 1990 at rotnettoen lå over 400 kroner, sier Bakken.
Han konkluderer slik om dagens situasjon:
– Rotnettoen er fortsatt svært høy. Men det er nå stor usikkerhet rundt hvor mye tømmerprisen vil endre seg. Derfor er det klokt å vurdere hogst nå, sier Bakken.
Hogsten i Norge i årets tre første kvartal ligger ti prosent over rekordåret 2024, med et volum på 10,3 millioner kubikkmeter.
– Det er grunn til å tro at volumet vil dabbe litt av i årets siste kvartal på grunn av lavere etterspørsel etter massevirke. Uansett kommer det til å bli satt ny rekord for hogst i år, sier Bakken.
Råvareprisene og økt pris på andre innsatsfaktorer, kombinert med labert salg i sluttmarkedet, har imidlertid gitt store problemer i industrien.
Les også: Tømmermarkedet og en krevende spagat
Det finnes knapt et sagbruk i Skandinavia som tjener nevneverdig med penger. De fleste har røde regnskapstall, mange driver med betydelige tap.
– Når disse sagbruksaktørene igjen kan vise til akseptable driftsmarginer er vanskelig å si noe om, men vi tror det blir vanskelig å prestere gode resultater før etterspørsel etter trelast øker vesentlig, sier Bakken.
Han viser til at det tross alt er stor overkapasitet i sagbruksbransjen i forhold til tilgjengelig råvare, først og fremst i Sverige.
– Et verdensbilde preget av ufred, uforutsigbar politikk og brå innføring av virkemidler som toll, gjør framtidsutsiktene skjøre. Det forårsaker forsiktig pengebruk og dermed lav etterspørsel etter mange varer, deriblant trelast, sier Bakken.
Treforedlingsindustrien sliter også. Solide konsern med sterke økonomiske merittlister over mange år, sliter nå med lav inntjening. Mange innfører nå spareprogram for å møte en tøffere framtid.
– Et massevirkemarked som er preget av overutbud gjør ikke situasjonen bedre med tanke på råvarepris, sier Bakken.
Han understreker at det uansett er nødvendig å ha en industri som over tid har bærekraftig økonomi.
– Åpenbart er det stor strekk i laget, og vi i Glommen Mjøsen Skog satser på de industrier vi mener er skodd for å ha en sunn økonomi og betalingsevne i framtida, sier han.
Har du hogstmoden skog? Kontakt din lokale skogbruksleder nå!
