Hentet erfaringer fra polske skoger

Selv om skogbruket i Polen er annerledes enn i Norge, står landene overfor flere av de samme utfordringene. Hvordan velge riktige treslag og frøkilder? Hvordan tilpasse skogen til et klima i endring? Og hvordan gjenoppbygge skog etter store skader som brann?

Tidligere denne måneden ble Holm invitert på studietur til Polen sammen med det norske Skogfrøverket. I løpet av fem dager besøkte de flere ulike skogdistrikter og møtte både skogforvaltere, entreprenører og ledelsen i de polske statsskogene.

– Til tross for at Polen skiller seg fra Norge både klimamessig, skogbruksmessig og i dominerende treslag, vil antakelig klimaendringene de opplever nå kunne være en pekepinn på hva vi kan oppleve hos oss om noen tiår. Derfor kan vi ved å studere skogbruk i Mellom-Europa kunne forberede oss bedre på klimaet som kommer, sier Sverre Holm.

Målet var å lære mer om hvordan polsk skogbruk jobber med blant annet foryngelse av skog, frøforsyning og skogskjøtsel i et tørrere klima.

Besøkte skogbrannområde

En av befaringene gikk til et område i skogdistriktet Józefów som tidligere i år ble rammet av en omfattende skogbrann. Her fikk nordmennene se hvordan de polske skogforvalterne jobber med å rydde opp, restaurere skog og planlegge framtidsskogen etter at mer enn 11 000 dekar skog ble ødelagt av brann.

– Det er flere som har forklart de store skogbrannene i Europa i sommer med plantasjeskog og monokultur. Denne store skogbrannen i Polen startet faktisk i et landskapsvernområde med mye gammel og sjiktet skog. Deretter flyttet den seg inn i produksjonsskog. Det brant like godt over alt. Når det er tørt nok, brenner i praksis all skog, sier Holm.

Derfor er det forebyggende arbeidet vesentlig, ikke bare i form av skogskjøtsel på bestandsnivå, men også ved å tenke skogbrannberedskap i det totale landskapsbildet.

– Utfordringen blir da, som i Polen, å finne alternativer til furu, når skogen som har brent har vært homogen furuskog, på svak bonitet med lav grunnvannstand. I dag mangler vi et alternativ til furu, på furumark, både i Polen og i Norge, sier Holm.

Besøket her ga også innblikk i Polens system for brannvarsling, der kameraovervåking og automatisk røykdeteksjon brukes for å oppdage branner tidlig.

Erfaringsutveksling begge veier

Polen er et skogland i vekst, med nesten 30 prosent av landarealet dekket av skog og en tilvekst som er betydelig høyere enn i Norge. Om lag 77 prosent av skogen er statlig eid.

I løpet av dagene i Polen ble det diskutert en rekke temaer som også er aktuelle i Norge: valg av treslag, genetisk materiale, frøkilder, skogskjøtsel under tørrere klima og hvordan skogen kan tilpasses framtidige klimaendringer.

Studieturen handlet ikke bare om å hente kunnskap hjem, men også om å dele erfaringer fra norsk skogbruk og diskutere ulike løsninger på felles utfordringer.

– Jeg har inntrykk av at den digitale utviklingen og flyten av digital informasjon mellom de forskjellige aktørene i næringskjeden har kommet lenger hos oss enn i Polen. Dette var fagmiljøene der spesielt interessert i å høre om, og jeg viste blant annet hvordan vi har skogbruksplaner digitalt i ALLMA, forteller han.

Samarbeid med Danmark og Sverige

For Glommen Mjøsen Skog er internasjonal erfaringsutveksling en viktig del av fagutviklingen. Kunnskapen fagfolkene tilegner seg gjennom slike studieturer tas med hjem og blir en del av utviklingsarbeidet og rådgivningen som kommer skogeierne til gode.

Tidligere i sommer var en delegasjon i Danmark for å se hvordan skognæringen jobber der, hvilket marked de opererer i og hvordan de tilpasser seg til den nye politikken om å øke skogarealet i landet. Turen var et gjenbesøk til den danske skogeier-organisasjonen Skovdyrkerne, som besøkte Glommen Mjøsen Skog i fjor.

Les også: Skog-lærdom å hente over landegrensene

Som en del av Danmarks klima- og miljøpolitikk gjennom Den Grønne Trepart-avtalen skal landet etablere 2,5 millioner dekar ny skog fram mot 2045. Satsingen skal blant annet bidra til mer karbonlagring, økt biologisk mangfold og bedre beskyttelse av drikkevannet.

– Danske skogeiere opplever mye av de samme utfordringene som her i Norge, kanskje særlig innen klimapåvirkning på skogen, men også av næringspolitisk karakter, forteller Sverre Holm.

På samlingen deltok også den svenske skogforskeren Göran Örlander. Han har nylig ledet arbeidet med en utredning for ny skogpolitikk i Sverige på oppdrag fra den svenske regjeringen.

– Det var svært interessant, både for dansker og nordmenn, å få et innblikk i hvordan skoglandet Sverige tenker seg at utviklingen av skogbruket bør være, forteller Holm.

Et av temaene som har størst overføringsverdi til Norge, handler om hvem som skal bære kostnadene når skogvern eller artsbeskyttelse begrenser muligheten til å drive skogen.

– Blant en rekke endringsforslag, slår utredningen fast at det ikke er enkeltskogeiere, men den svenske staten som må ta det økonomiske ansvaret når samfunnet ønsker å verne skog eller ivareta spesielle naturverdier, sier Holm.

Les også: Sverige tar regningen når skog båndlegges