Fra førerhuset i hogstmaskina ser Bjørn Vegard Lierhagen konsekvensene med en gang. Bestand som har blitt ungskogpleid er enkle å jobbe i, med grove stammer og god avstand mellom trærne, mens andre steder er det tett, smått og krevende å få fram verdiene.
I videoen viser Bjørn Vegard Lierhagen i Lierhagen Skogsdrift eksempler på hvordan ungskogpleie påvirker både verdiutviklingen i skogen og regningen for hogsten.
Der ungskogpleien ikke er gjort, blir skogen både tett og ujevn. Trærne må konkurrere om lys, vann og næring, som resulterer i dårligere kvalitet og lavere verdi for skogeier.
En annen konsekvens av manglende ungskogpleie er høyere driftspris, når skogen til slutt har blitt hogstmoden og skal hogges.
– Vi må ofte kutte ned flere små trær før vi kommer til de store trærne som kan bli sagtømmer. Men hadde det vært ungskogpleid skikkelig, ville det blitt kubikk av nesten alt vi satte krana på, forteller Lierhagen.
Les også: Heldige vinnere får hjelp i ungskogen
I bestand der ungskogpleien har blitt gjort til rett tid, er forskjellen tydelig.
Der har ønsket treslag og de beste trærne fått plass til å utvikle seg. Det gir raskere vekst, høyere kvalitet og mer verdifullt tømmer.
Under hogst merkes forskjellen:
– Skogeieren sitter igjen med mer, fordi du får både billigere driftspris, høyere kvalitet og et mye større volum, sier han.
Les også: Vil gjøre mer og tidligere ungskogpleie
Ungskogpleie utføres vanligvis når skogen er ung, mens trærne er mellom én og fem meter høye.
Venter man for lenge, blir jobben vanskeligere og gevinsten mindre.
For Lierhagen er konklusjonen enkel.
– Dette er morsomt å se og helt tydelig at det lønner seg å investere i ungskogen, sier han.
