Het interesse for flatehogst-forskning

Forskningsprosjektet EcoForest har pågått i fem år, og er ledet av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NIBIO). Formålet har vært å undersøke langtidseffekter av flatehogst på biologisk mangfold, karbonlagring og økologiske prosesser i granskog.

Norges Skogeierforbund (NSF) og NORSKOG har vært blant samarbeidspartene til prosjektet. Hans Asbjørn Sørlie, direktør for skogbruk og miljø i NSF, legger vekt på at studien ikke sammenlikner flatehogst med andre hogstformer, slik som lukket hogst.

Mindre tydelige resultater enn antatt

Næringspolitisk sjef Yngve Holth i Glommen Mjøsen Skog var også til stede på seminaret, og har vært spent på resultatene og sluttrapporten.

– Prosjektet har gitt omfattende og interessante resultater, men kanskje ikke så tydelige i én retning som noen ville trodd. For eksempel har man funnet at karbonlageret er nokså likt i de to skogtypene, men at det har skjedd en viss forskyvning fra karbon under bakken til karbon i levende trær, sier han.

De to skogtypene han da snakker om er flatehogget skog og såkalt naturskog. Eller mer presist: Forskerne har satt sammen 12 forsøk der de sammenligner granskog som ble hogget for 50-90 år siden med gammel skog som ikke er brukt siden dimensjonshogst-tiden.

– Den gamle skogen, i prosjektet kalt naturskog, er mye eldre enn den yngre skogen, i prosjektet kalt tidligere flatehogd skog. For øvrig er forsøkene satt sammen slik at de skal være så like som mulig, kommenterer Holth.

Han mener seminartittelen Flatehogst – hot or not kan skape forventning av en sammenlikning av flatehogst og alternative hogstformer, som lukket hogst.

– Men det er det ikke mulig å si noe konkret om basert på disse resultatene. For her har man sammenlignet flatehogde områder med skog som i praksis er ubrukt, sier Holth.

Målinger av en rekke arter

I forsøksområdene er det utført målinger for å se på forskjellene i sopp, biller, flaggermus, fugler, død ved, karbonlager, karbonendringer og flere andre forhold.

– For fugler ser man ikke forskjell i totalt antall arter mellom skogtypene, men noen spesialiserte arter finner man mest av i den ene skogtypen. For sopp er det ingen forskjell i artsrikhet mellom skogtypene, men artssammensetningen er ulik, sier Holth.

Holth understreker at å forstå dynamikken i hvordan arter sprer seg og hvordan sammensetningen av arter og habitater utvikler seg over tid, er viktig når vi skal forsøke å finne fram til den totalt sett beste måten å bruke skogene på.

– Mange av artene vi har i skog er tilpasset store endringer i økosystemet, mens andre har mindre toleranse for endringer og er avhengig av langvarige, stabile livsbetingelser, sier han.

Betydningen av død ved

Holth mener kunnskap om betydningen av død ved er viktig.

Han slår først fast at skogbruk går ut på å ta ut levende trær fra skogen og lage produkter som er nyttige for menneskene. Gamle trær som fraktes ut av skogen, vil ikke dø i skogen. Derfor vil det alltid være mye mindre død ved i en brukt skog enn en ubrukt skog.

– Det er derfor naturlig at de artene som er knyttet til død ved, vil være mer påvirket av skogbruk enn andre arter. Kunnskap om dødved-artenes dynamikk og hvordan arter som er knyttet til gamle skogstrukturer generelt blir påvirket av endringer, er svært viktig for å videreutvikle skogbruket, sier Holth.

I og med at nesten all skog i Norge er brukt i flere hundre år og at skogen i lavlandet er hyppigere brukt enn skogen høyt over havet, er det krevende å studere skogøkosystemet.

Måler ikke effekten av dagens miljøtiltak

– Slik sett har også resultatene fra EcoForest betydelige begrensninger. Man sammenligner for eksempel gammel ubrukt skog med skog som er etablert før moderne miljøtiltak ble innført i skogbruket. Dagens skogbruk drives på landskapsnivå, der vi ivaretar ulike treslag, setter av arealer til ikke-bruk (kantsoner, nøkkelbiotoper etc), og der det er variasjon mellom skogbehandlingene. Effekten av slike forhold er det ikke mulig å si noe om basert på resultatene av EcoForest, sier Holth.

Han understreker at prosjektet uansett gir verdifull informasjon på det man kan si noe om.

– Dersom vi skal lykkes med å omstille samfunnet slik at mest mulig av forbruket kan dekkes av produkter som framstilles av fornybart råstoff, må skogene i Norge brukes. Da er det viktig at vi kontinuerlig arbeider med å finne den sammensetningen av brukt og ubrukt skog, variasjon i behandlingsformer og måter å drive skogen på, som totalt sett gir den beste balansen mellom blant annet naturmangfold og framstilling av produkter, sier Holth.

Han minner om at vi aldri vil finne en driftsform i skogbruket som vil gi en skog som er lik en ubrukt skog.

– Det å frakte trær ut av skogen og utsette skogen for en stor endring, vil påvirke arter. Bærekraft handler om å finne de gode kompromissene – ikke maksimere bare ett mål, sier Holth.