Hopp til innhold
Et tungt bakteppe og alvorlige temaer til diskusjon, men smil og god stemning på årsmøtet til Glommen Mjøsen Skog på Honne hotell på Biri 24. april 2026, her med styreleder Heidi Hemstad i Glommen Mjøsen Skog og styreleder Finn Ivar Marum i Moelven Industrier. Alle foto: Hans Haug

Les også: Lederduoen gjenvalgt – med to nye styremedlemmer

Årsmøtedagen startet med foredrag fra styreleder Finn Ivar Marum i Moelven Industrier ASA. Som største eier i Moelven er Glommen Mjøsen Skogs konsernresultat og disposisjoner preget av Moelvens underskudd.

Marum var ærlig på at det er en betydelig omstilling som Moelven nå er i gang med. To sagbruk ble lagt ned i fjor. Situasjonen er særlig krevende blant de svenske sagbrukene: Det ble investert i kapasitet og modernisering på sagbrukene Edanesågen og Valåsen da markedet var godt, mens situasjonen nå er totalt snudd.

– Effektivitetsøkningen kommer til å lønne seg, selv om det er tungt i dag. Edanesågen har satt ny produksjonsrekord, men går fortsatt på bare ett skift, sa Marum.

– Jeg sover godt om natta – men jeg står opp tidlig, sa Moelvens styreleder Finn Ivar Marum om situasjonen i Moelven.

Moelvens snuoperasjon tar tid

Moelvens omstillingsprosjekt går bredt til verks, men Marum la vekt på at det vil ta tid.

– Det er på det rene at resultat etter skatt for 2026 ikke vil gi utbyttegrunnlag, sa Marum.

Han fikk flere spørsmål fra salen om soliditeten til selskapet, og om hvordan situasjonen kan påvirke Glommen Mjøsen Skog som største eier.

– Vi i styret er tett på arbeidet, og vi har stort tro på å lykkes med denne snuoperasjonen. Dette er en syklisk bransje, med svingninger på begge sider. Situasjonen vi står i nå er motsatt av den som var under korona. For å si det slik: Jeg sover godt om natta – men jeg står opp tidlig, sa Marum.

Han sa at Moelven ikke er der nå at eierne må inn og bidra.

– Jeg håper og tror at vi unngår at eierne må inn med finansiering. Det er ikke planer om det nå. Vi er ikke i bunnen av verktøykassa, sa Marum.

– Norsk skogindustri betyr noe – for verdiskaping, arbeidsplasser og legitimiteten til skognæringa. Det er krevende å etablere ny industri i Norge, derfor må vi ta vare på den industrien vi har, sa styreleder Heidi Hemstad.

Et år med ekstreme utslag

Styreleder Heidi Hemstad understreket i sin årsmøtetale at Glommen Mjøsen Skog er del av en konjunkturutsatt verdikjede, og at det siste året har gitt ekstreme utslag.

– Vi har hatt sterk etterspørsel etter tømmer og rekordstor aktivitet med alt fra planting til hogst. Likevel har det vært et krevende år økonomisk, sa Hemstad.

Resultatet ble minus på drift, der finansresultatet sikret pluss i morselskapet Glommen Mjøsen Skog SA.

Les også: Stødig utvikling og høy aktivitet i skogen

Hun trakk fram viktige resultater for skogeierne gjennom 2025:

– Vi har levert de høyeste tømmerprisene til andelseierne på mange tiår. Samtidig har vi prioritert norsk industri, verdiskaping og arbeidsplasser, stått ved inngåtte avtaler i et sterkt endret marked og økt både markedsandeler og antall andelseiere. I tillegg har vi blant annet jobbet systematisk med kvalitet og utvikling og vært en tydelig stemme i næringspolitikken, sa Hemstad.

Betydningen og konsekvensene av eierskapet i Moelven sto sentralt for de tillitsvalgte på årsmøtet.

Viktig og riktig å eie industri

Hemstad la stor vekt på betydningen av å eie industri, og var tydelig på at eierskapet fortsatt er riktig for Glommen Mjøsen Skog.

– Norsk skogindustri betyr noe – for verdiskaping, arbeidsplasser og legitimiteten til skognæringa. Det er krevende å etablere ny industri i Norge, derfor må vi ta vare på den industrien vi har. Vi tror på norskeide sagbruk. Vi skogeiere er fortsatt er tjent med å eie industri, fordi vi har et langsiktig perspektiv. En skognæring som kun baserer seg på råvareeksport vil få en langt svakere forankring i samfunnet, sa Hemstad.

Hun pekte på hvor fort situasjonen kan snu i en syklisk bransje, fra enorm etterspørsel etter trelast under covid, til en dyp bølgedal nå.

– Absolutt hele etterbetalingsfondet er bygget opp av midler fra utbytte i Moelven eller avkastning fra plasseringer av utbytte fra Moelven. Vi har tjent godt på de gode årene, nå må vi stå gjennom de tøffe årene uten å ta for mye risiko. I dag står vi i en situasjon der Moelven sliter tungt. Samtidig er Glommen Mjøsen Skog solid. Vi har vært forsiktige og ansvarlige, derfor har vi også styrke til å stå i det nå, sa hun.

– En svak eier er farlig for Moelven. Nå må vi tåle å sitte i båten en stund til markedet blir bedre, sa administrerende direktør Gudmund Nordtun.

Ingen etterbetaling

Hemstads budskap var knyttet opp til at styret i Glommen Mjøsen Skog har vurdert at det ikke er forsvarlig å gå inn for etterbetaling til andelseiere på omsatt tømmer i 2025.

– En av våre oppgaver er å balansere kortsiktige og langsiktige hensyn. Vi kan ikke ta høyrisiko beslutninger i svært usikre og ustabile tider, sa hun.

Administrerende direktør Gudmund Nordtun tok opp et bredt spekter av temaer i sin årsmøtetale, men la også vekt på hensynet til industrien:

– Vi er stolte av å forsyne nasjonal industri – til markedspriser. En svak eier er farlig for Moelven. Nå må vi tåle å sitte i båten en stund til markedet blir bedre, sa Nordtun.

– Det er også ansvarlig å utbetale etterbetaling og stå ved den praksisen, sa områdeleder Lars Ligaarden fra Gjøvik-Toten.

Ingen garantier eller løfter

Som del av andelseierdemokratiet er forløperen til årsmøtet andelseiermøter i hvert av de 14 skogeierområdene i Glommen Mjøsen Skog. Alle 7700 andelseierne er invitert til disse møtene. Det var kunngjort før andelseiermøtene at styret ikke gikk inn for etterbetaling, og dette ble reist som tema på flere av møtene. Et av argumentene fra kritikerne er at det gjennom siste års praksis og kommunikasjon er skapt en forventing om årlig etterbetaling hos andelseierne.

Områdeleder Lars Ligaarden fra Gjøvik-Toten skogeierområde sa at oppfatningen har vært at etterbetalingsfondet er etablert for å sikre jevn etterbetaling over tid, og at etterbetaling brukes som et fortrinn for å lande tømmeravtaler.

– Styret viser til at det skal være ansvarlig. Det er vel å utvise ansvarlighet også å utbetale etterbetaling, og stå ved den praksisen, sa Ligaarden.

Tollef Mykleby sa at de tillitsvalgte i Sør-Østerdal også hadde vært skuffet over beslutningen om etterbetaling.

– Men som Churchill sa: When the facts change, I change my mind. Vi støtter styret, sa Mykleby.

Heidi Hemstad var tydelig på at styret står trygt i sitt syn.

– Men som jeg har sagt, skal vi tydeliggjøre kommunikasjonen rundt etterbetaling. Det er styrets oppgave å vurdere forsvarlighet og om vilkårene er til stede. Selv om det er en klar intensjon å gi etterbetaling årlig, kan det aldri gis garanti for dette, sa Hemstad.

Styret åpnet døra for nye diskusjoner om etterbetaling ved å legge opp til en gjennomgang av dagens modell i løpet av året.

Gjennomgå modell for etterbetaling

Etter dette ble styrets innstilling til årsmøtet om disponering av årsresultatet enstemmig vedtatt. Andelseierne får utbetalt forrenting av andelskapital med 6,9 prosent for 2025, i sum 14 468 000 kroner. Øvrig resultat på 19 063 000 kroner disponeres til etterbetalingsfondet – uten at det gis etterbetaling i år.

Det var satt opp en egen sak i årsmøtet om å gjennomgå modellen for etterbetaling, og at styret skal legge opp til videre behandling i organisasjonen. Dette ble enstemmig vedtatt.

For 2025 ble vedtaket slik: Årsmøtet ber om at modellen utformes slik at omsatt volum i 2025 medtas for beregning av etterbetaling fram i tid.

I den siste setningen ble ordlyden skjerpet et lite hakk etter forslag fra Ligaarden, fra at årsmøtet ønsker, til at årsmøtet ber om.

En vid og blå himmel over årsmøtet, som fant sted på Honne hotell på Biri.

Etablerer støttemedlemskap

Årsmøtet vedtok også at Glommen Mjøsen Skog etablerer en mulighet for støttemedlemskap for familiemedlemmer – altså tidligere andelseiere eller personer som i framtida kan overta skogeiendom/medlemskap innen familien (personer som medlemskap kan overdras til med kontinuitet). Støttemedlemmer har møterett, men ikke stemmerett, i andelseiermøtene. Innstillingen ble vedtatt med 68 mot 1 stemme.

Det har nærmest blitt en tradisjon at årsmøtedeltakerne blir ønsket velkommen med messevogn og bålkaffe fra skogbruksleder Terje Hammer.