Kanonår for konglefrø i fjellet

– Det hører til sjeldenhetene at fjellskogen får så mye kongler som nå og at frøene faktisk rekker å bli modne, forteller seniorrådgiver Øyvind Meland Edvardsen hos Skogfrøverket på Hamar.

Sjelden mulighet i fjellskogen

Men i år ser det veldig lovende ut. Grantrær trenger to varme somre etter hverandre for å utvikle kongler og modne frø. Det første året utvikles anlegg til blomster og neste sommer utvikles frøene hvis det blir lang nok periode med god temperatur.

I lavlandet skjer dette med jevne mellomrom, mens i høyden kan det gå årevis mellom hver gang.

– De frøene vi bruker til skogplanter til fjellskog i dag ble høstet for 20 år siden, og det kan bli 20 år til neste gang vi får et godt konglefrø-år i fjellet, sier Edvardsen.

Trenger hjelp fra skogeiere

Det aller meste av frø Skogfrøverket leverer kommer fra frøplantasjer, men for de høyeste områdene må frøene hentes rett fra fjellskogen.

Skogfrøverket planlegger derfor nå for en storstilt sanking av kongler i fjellskog i høst og vinter. Plukkingen av konglene foregår i forbindelse med hogst, så har du fjellskog som skal hogges de neste månedene ønsker Edvardsen og kollegene beskjed.

– Vi vil gjerne få vite om større hogster i skog over 650 meters høyde der det er mye kongler, sier Edvardsen.

For å sjekke om konglene har nok frø og god kvalitet skal det de neste ukene samles inn kongleprøver fra aktuelle bestand eller skog rett i nærheten.

– Vi undersøker om det er frø i konglene, om de er modne og om de har fått skader fra insekter eller sykdom, forteller Edvardsen.

Det største problemet er som regel soppene lokkrust og gulrust, eller insekter som granføgallmygg og grankonglevikler. Store skader fra disse kan gjøre at konglesankingen må avlyses, men Edvardsen tror ikke det vil skje i år.

Millioner av framtidige skogplanter

For å dekke frøbehovet til høyreliggende skog de neste tiårene planlegger Skogfrøverket å samle inn 480 store sekker med kongler i høst og vinter. Det kan gi hele 30 millioner frø som skal bli til tømmer fra norske fjellskoger.

Hos Skogfrøverket kjøres konglene gjennom en prosess som kalles klenging, som kan minne om store tørketromler. Varmen får konglene til å åpne seg og slippe frøene. Deretter renses frøene og lagres ved minus 15 grader fram til de skal brukes.

Det følger også med detaljert dokumentasjon om hvor frøene er sanket og hvilken kvalitet de har, slik at planteskolene kan produsere planter tilpasset riktig voksested.

– Vi er helt avhengig av et godt samarbeid med skogeiere for å få tak i nok kongler. Så har du fjellskog av god kvalitet som skal hogges i høst og vinter, hvor det er mye kongler, så ta kontakt med oss i Skogfrøverket, oppfordrer Edvardsen.

Går alt som han håper får de sanket de nok til å dekke frøbehovet de neste 20 årene.

– Det er ikke helt tomt på lageret enda. Vi har frø for noen år til, men ikke for 20 år, så vi må utnytte muligheten nå, slår han fast.