Hvorfor skal vi i Norge være et av de få landene som ikke øker skogarealet? Næringspolitisk sjef Yngve Holth stilte dette retoriske spørsmålet til stortingspolitikere fra Hedmark, og ga selv løsningen: Sett mål om å plante 50.000 daa ny skog hvert år – det tilsvarer årlig omdisponering.
Det pågår en offentlig debatt om naturtap ved utbygging på skogsmark. Hvert år blir 50.000 dekar skog omdisponert til andre formål, slik som veiutbygging, nærings- og boligarealer.
Samtidig spiller skogen en vesentlig rolle blant annet for klima, og det er svært viktig å opprettholde arealet av sunn skog i vekst i Norge.
På møte med stortingspolitikerne fra Hedmark i Kongsvinger nylig, la næringspolitisk sjef Yngve Holth stor vekt på planting av ny skog, såkalt påskoging.
Han tok til orde for en nasjonal satsing på å kle Norge med mer skog. Det er en effektiv og billig klimaløsning, og gir stor effekt også for verdiskapingen i Norge.
– Derfor bør politikerne legge til rette for planting av 50.000 dekar skog på nye arealer hvert år, tilsvarende det som årlig blir omdisponert, sa Holth til stortingspolitikerne.
Når vi planter skog der hvor det ikke er skog fra før, teller det som såkalt addisjonelle opptak i klimasammenheng. Det er noe vi kan ta inn i klimaregnskapet, påpekte Holth.
Han minte også om at regjeringen har fått en bestilling fra Stortinget i tråd med dette, som snarlig bør svares ut:
«Stortinget ber regjeringen raskt avklare hva slags tiltak som vil gi uttelling som addisjonelle opptak i skog, samordnet med eventuelle karbonkreditter fra skog, og lage en handlingsplan og mål for økt karbonlagring i skog frem mot 2100.»
Holth tok dessuten tak i det bakvendte med at regjeringen legger opp til at Norge skal kjøpe klimakvoter fra land som Usbekistan, Indonesia, Zambia, Senegal og Benin. Dessuten skal Norge kjøpe skogkvoter innen EUs arealbruks-regnskap LULUCF i Danmark.
– Da er det viktig å minne om at Norge er et av få land i Europa som ikke øker skogarealet sitt. Det å plante skog på nye arealer koster under 500 kr/tonn CO2. Hvorfor i all verden skal vi ikke gjøre det i Norge! sa Holth.
Holth tok dessuten opp flere temaer knyttet til regjeringens forslag til statsbudsjett. Det største kuttet for skogbrukets del gjelder frivillig vern av skog. Selv om myndigheter, naturvernorganisasjoner og skognæring er enige om at ordningen er en suksess, har regjeringen foreslått et kutt som mer enn halverer potten. Årsaken er trolig forhandlingstaktikk.
Les også: Helt uforståelig skogvern-kutt
– Skogeierne stiller opp med arealer i tråd med myndighetenes prioriteringer. Over 600 områder, tilsvarende et areal på mer enn 1 million dekar, er tilbudt til frivillig vern. Det er viktig å sikre forutsigbarhet rundt ordningen. Vi mener det trengs 1 milliard årlig for å nå Stortingets mål om 10 prosent vern, sa Holth.
Holth viet også en bolk til lukket hogst.
– Lukket hogst er bra for deler av naturmangfoldet. Vi øker derfor andelen lukket hogst, sa Holth.
Han viste til at noen arter ønsker kontinuerlige forhold med mye skygge, og at disse har godt av lukket hogst. Men mange arter er knyttet til endringer i skogen og mye lys. De trives med et skogbruk med hogstflater.
– Vi er derfor bekymret når noen tror at en omlegging til lukket hogst over det hele vil være «bra for alt». For et så intensivt granskogbruk vil ha en del effekter som folk ikke tenker over. Det at noe er veldig bra i et visst omfang, betyr ikke at det er bra overalt, sa Holth.
