Markberedning med såing: Hvor godt blir resultatet?

For Glommen Mjøsen Skog er det svært viktig å kunne gi skogeierne gode faglige råd, slik at de kan ta de beste valgene for sin skogeiendom. Etter vårens markberedning med såing ble det oppdaget variasjon i spiringen, og at frøene enkelte steder ikke hadde begynt å spire.

Markberedning med såing er ikke noe nytt, og av erfaring forteller fagsjef skog Sverre Holm i Glommen Mjøsen Skog at det stort sett går veldig bra, men at resultatet kan variere.

– Hvorfor dette skjer og hva det avhenger av, vet vi for lite om, sier Holm.

På oppfordring fra skognæringen

Skognæringen ønsker mer kunnskap om hvordan det går med spiringen av furufrø som sås samtidig med markberedning. Derfor tok Sverre Holm kontakt med Universitetet i Innlandet på Evenstad og oppfordret skogstudenter til å se nærmere på temaet.

Dette ble utgangspunktet for bacheloroppgaven til blant andre Håvard Engen.

– Jeg tenkte at dette var en god problemstilling og en fin mulighet til å gjøre noe praktisk ute i felt, som man ser resultatene av og er nyttig for næringen. Da gir det mer mening, sier Engen.

Ulike metoder for å vende jorda

Markberedning med såing gjennomføres i dag ved hjelp av en lassbærer med markberedningsaggregat og et påmontert såaggregat. Glommen Mjøsen Skog har fire entreprenører som jobber med dette, og de bruker tre forskjellige typer markberedningsutstyr.

De bruker omtrent samme type såaggregat, men plasserer den litt forskjellig på maskinen. Det som skiller metodene mest er markberedningsaggregatet og hvordan det bearbeider og vender jorda.

Studentoppgaven til Håvard Engen skal se på spiresuksess ved to av disse metodene. Han har nå gjennomført målinger på 17 tilfeldige valgte hogstflater denne høsten, fra Våler i sør til Trysil i nord.

– På hver hogstflate har jeg undersøkt 15 markberedningsstriper, hvor jeg har målt opp en kontrollstripe på 10 meter og telt furuplanter, forteller skogstudenten.

Ser forskjeller i spiring

Nå som målingene er gjennomført, skal resultatene fra målingene bearbeides og legges fram til våren når bacheloroppgaven skal være ferdig.

– Førsteinntrykket er at det er en variasjon i antall spiringer, og at en av metodene har gitt så god spiring at det faktisk nesten blir for tett med planter, sier Engen.

Samtidig gir det en ekstra forsikring hvis området skulle være utsatt for elgbeiting.

Selv om det er for tidlig å konkludere, er Engen klar på at markberedning gir god effekt:

– Det gjør at plantene tåler både tørke og fuktig vær bedre, og at de får færre skader av gransnutebiller. Dessuten vokser de bedre, sier han.

Nyttig for skogeierne

Håvard Engen synes det har vært spennende å samarbeide med skognæringen i bacheloroppgaven sin.

– Det har vært veldig bra og jeg har hatt god dialog både med fagpersonene i Glommen Mjøsen Skog og entreprenørene i skogen, sier han.

For Glommen Mjøsen Skog er slikt samarbeid med skogstudenter svært nyttig, fordi det gir muligheter til å finne ut mer om spesifikke temaer som er viktige for skognæringen.

– Jeg kjenner ikke til at det er gjort noe grundige undersøkelser eller forskning på dette feltet tidligere. Resultatet vil forhåpentligvis gi oss noen gode svar på hva som gir den beste spiringen og hvor man bør bruke de forskjellige maskinene, sier fagsjef Sverre Holm.