Hopp til innhold
Kalvis Pinnis gjør en viktig jobb for ungskogen i Stensengdalen i Gaupen i Ringsaker. Foto: Hans Haug

Med vinteren for døra tenker du kanskje at det er for sent å bestille ungskogpleie, men det avfeier Kløvstad raskt.

– Husk at ungskogpleie kan gjøres store deler av året, og at det er effektivt og rimelig senhøstes og tidlig på våren, sier hun.

Har kapasitet

Målet med ungskogpleie er å fristille de beste trærne, og sørge for at de står jevnest mulig fordelt i skogen. Ungskogpleie bør utføres når skogen er 1-5 meter høy.

Les også: Produktstandard for ungskogpleie

Anne-Guri-Klovstad
Anne Guri Kløvstad minner om at ungskogpleie er tillagt større vekt i Norsk PEFC Skogstandard. – Her står det tydelig at skogeier skal vurdere behovet for ungskogpleie, sier hun. Foto: Dinamo

Glommen Mjøsen Skog har fortsatt kapasitet til å gjennomføre ungskogpleie fram til snøen kommer.

– Det lønner seg å gjøre ungskogpleie på denne tida av året. Lite løv gir god oversikt, og dermed går det raskere å ta de riktige valgene. Nå er det ekstra effektivt å drive på, sier Kløvstad.

Tilsvarende er det tidlig om våren, når snøen tiner og før det har blitt helt grønt igjen.

– Vi anbefaler derfor å ta kontakt med oss nå, enten for å få utført ungskogpleie før jul, eller for å ha avtalen i boks til senvinteren og våren, sier hun.

Aivars Lazdins har oversiktlige og effektive arbeidsforhold under ungskogpleie senhøstes. Foto: Hans Haug

Høste og skape ny skog

De siste par årene er det høstet mye tømmer fra skogene i Norge. Dette har det vært godt grunnlag for. Vi har i dag store volum med hogstmoden skog, fordi det ble plantet svært mye under skogreisningen etter 2. verdenskrig.

Gjennom 2024 og 2025 har behovet og etterspørselen etter norsk tømmer vært særskilt stor, som følge av blant annet investeringer i skandinavisk industri, skader på skog i andre deler av Europa og handelsboikott mot Russland.

– Når vi har høstet mye, må vi også legge ressurser i å skape ny skog og skjøtte den for framtida, sier Kløvstad.

Mer midler på skogfond

Her er skogfond et vesentlig redskap i skogbruket. Alle skogeiere har sin egen skogfondskonto. Skogeiere som selger tømmer fra egen skog, plikter å sette av mellom fire og 40 prosent av tømmerets bruttoverdi på skogfondskontoen sin.

Med rekordhogst i Norge i 2024, ble også skogfondet markant større. Ved utgangen av 2024 hadde skogeierne 3,6 milliarder kroner stående på skogfond.

– Og aller mest har skogeierne i våre områder på Østlandet, sier Kløvstad.

I Innlandet har skogeiere 1,1 milliard kroner stående på skogfond. I Akershus er tallet 333 millioner kroner, og i Østfold 272 millioner kroner.

Det har vært enda større etterspørsel etter tømmer i 2025, slik at fondet ved utløpet av dette året ventelig vil være desto større.

Sett fra oven framgår effekten av ungskogpleie enda tydeligere. Foto: Hans Haug

Lønner seg å investere

Anne Guri Kløvstad minner om at det ikke er renter på skogfondsmidlene.

– Derfor lønner det seg å investere midlene i skogen, som dermed får økt verdi i framtida, sier hun.

En vesentlig hensikt med fondet er at midlene skal brukes til framtidsskogen.

– Husk at bare 15 prosent av skogfondsmidlene blir ført til inntekt og skattlagt når pengene brukes til investering i skogen – som planting, ungskogpleie og skogsbilveger, sier Kløvstad.

Les mer: Skogfond finansierer tiltak i skogen

Ungskogpleie gir mer robust skog, raskere vekst og bedre kvalitet på tømmeret. Skogen binder mer karbon, og får økt andel sagtømmer til produkter med lang levetid.

Les mer: Investering i ungskogen lønner seg

– Kommende generasjoner vil ha stor glede av velskjøttet skog, inntekter og et bedre klima. Ungskogpleie ved bruk av skogfond er et kinderegg, avslutter Kløvstad.

 

Renars Pukitis, Kalvis Pinnis og Aivars Lazdins gjør en svært viktig jobb for framtidsskogen på oppdrag for Glommen Mjøsen Skog. Foto: Hans Haug
Ungskogpleie er effektivt og rimelig senhøstes og tidlig på våren - oversiktlige forhold for arbeidsgjengen her. Foto: Hans Haug