Hopp til innhold
Fra oppstartsdagen for feltarbeidet i Notodden på forsommeren i 2025, med fagfolk fra AT Skog og Glommen Mjøsen Skog, representant fra Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, samt skogeierne. Vendt mot kamera er Hans Jørgen Aase, som er en av representantene for skogeierne i takstutvalget. Foto: Rannveig Røstad

Glommen Mjøsen Skog ble i 2023 tildelt oppdraget med å utarbeide nye skogbruksplaner i Notodden kommune, inkludert en full revisjon av miljøregistreringene.

Gjennom undersøkelser fra ulike hold er det registrert mange naturverdier i skogen i Notodden, særlig knyttet til brannpåvirket skog. Derfor vil det sannsynligvis være betydelig interesse for miljøregistreringene i prosjektet.

Fakta - dette er saken

  • Glommen Mjøsen Skog utarbeider nye skogbruksplaner for skogeierne i Notodden kommune, inkludert full revisjon av miljøregistreringene.
  • Miljøregistreringene er gjennomført etter den offentlige metoden Miljøregistrering i skog (MiS), som er fastsatt av myndighetene og er en forutsetning for sertifisert skogsdrift.
  • Revisjonen er bestilt og gjennomført innenfor rammene gitt av Statsforvalteren, sertifikatholderne og gjeldende regelverk.
  • Miljøverdier ivaretas gjennom kartlegging av livsmiljøer og utvelgelse av et representativt utvalg av nøkkelbiotoper. Nøkkelbiotopene skal som hovedregel skjermes for hogst. Metoden baserer seg på å finne dokumenterte levesteder for rødlistearter, ikke på enkeltfunn av rødlistearter.
  • Prosjektet er nå i sluttfasen, og skogbruksplaner blir løpende ferdigstilt utover våren.

Metode for miljøregistrering i skog

Prosjektet utføres etter metoden MiS-NiN. MiS er den eneste offentlig godkjente metoden for miljøkartlegging i skogbruksplanprosjekter.

MiS-metoden eies og forvaltes av Landbruksdirektoratet. Registreringer utført etter denne metoden er pålagt gjennom forskrift, og dessuten en forutsetning for at skogsdriften er i henhold til Norsk PEFC Skogstandard. Landbruks- og matdepartementet bevilget penger til å utvikle denne metoden for miljøregistreringer i forbindelse med skogbruksplanlegging.

Metoden sikrer ivaretakelse av rødlistearter gjennom deres livsmiljøer (leveområder som artene trives i). Kort fortalt legger metoden opp til kartlegging av viktige livsmiljøer, og deretter utvelgelse av hvilke som skal bevares og skjermes for hogst i form av nøkkelbiotoper. Nøkkelbiotopene skal utgjøre et representativt utvalg for miljøverdiene i området, og det vil dermed være flere livsmiljøer i samme område med tilsvarende kvaliteter som ikke blir valgt ut. Metoden baserer seg ikke på enkeltfunn av rødlistede arter eller andre arter.

Metoden er utviklet for å ha en vitenskapelig fundert tilnærming til de områdene skogbruket skal skjerme mot hogst der det drives skogbruk. Det er ett av flere tiltak som sammen med blant annet frivillig vern av skog og flerbrukshensyn ved hogst skal bidra til å ta vare på det biologiske mangfoldet.

Les mer og se video: Miljøregistrering i skog – slik tar vi vare på ulike arter

Liggende død furu i en myrkant med myrull.
Liggende, død furu i i kanten av ei myr i gammel furunaturskog i Notodden. Foto: Gina Ørslien Bårdseng

Bakgrunn – funn av naturverdier

Forrige miljøregistrering i Notodden ble gjennomført i 2009, og ble levert til skogeierne fra Prevista AS/Viken Skog i 2010. Senere er det oppdaget og kartlagt store områder med brannpåvirket furuskog rundt Follsjå i Notodden.

BioFokus ved biolog Sigve Reiso har på oppdrag fra Naturvernforbundet utarbeidet to rapporter fra dette området. Rapportene viste store naturverdier i disse skogene, som har vært utsatt for brann gjentatte ganger. Disse kartleggingene ble gjort etter en annen metodikk (DN-håndbok 13), som er laget for å brukes som oversiktskart i kommunal arealplanlegging og var eid av Miljødirektoratet. Metodikken brukes ikke lenger til offentlig kartlegging.

Senere kartlegginger og rapporter fra Norges Skogeierforbund og NIBIO understøttet at det i lys av ny kunnskap var behov for revisjon av miljøregistreringene i Notodden.

Fakta – ulike metoder og ulike arealstørrelser

DN-håndbok 13: En metode utviklet for oversiktskartlegging til bruk i kommunal arealplanlegging. Metoden er ikke lenger i bruk. I Notodden er metoden brukt både i offentlig og privat initierte prosjekter. Naturtyper av nasjonal verdi har en gjennomsnittsstørrelse på over 400 dekar, som er omtrent på størrelse med en gjennomsnittlig norsk skogeiendom.

MiS-NiN: Metoden er utviklet for å kunne brukes i skogbruksplanleggingen. Den går ut på å identifisere livsmiljøer, som er spesielt viktige for rødlistearter. Målsetningen er å sette av et representativt utvalg livsmiljøer i nøkkelbiotoper, på arealer der det drives skogbruk. Et gjennomsnittlig MiS-livsmiljø er på cirka 10 dekar.

Full revisjon med spesifikke krav

I 2023 utførte AT Skog en kvalitetssjekk av de tidligere miljøregistreringene i Notodden, med anbefaling om full revisjon.

Miljøregistreringer skal revideres hvert 15. år. I behovsutredningen forut for revisjonen konkluderte sertifikatholderne i Notodden i tråd med AT Skogs rapport: Full revisjon med gjennomgang av alle miljøregistreringene.

Se oversikt over sertifikatholderne og de andre aktørene i prosjektet nederst i artikkelen.

Sertifikatholdernes rapport la blant annet opp til spesifikke krav til skogbiologisk rådgiver, med god forståelse for MiS-NiN-kartlegging, og særskilt kunnskap om visse biologiske verdier, som brannpåvirket skog og rødlistede arter knyttet til død ved.

Det ble også satt krav til revisjonsprosessen, blant annet at naturtyper etter DN-håndbok 13 med verdi A og B som ikke er tidligere vurdert, skulle befares og vurderes.

Sanela Jacobsen
Statsforvalteren er inititativtaker og rådgiver underveis i prosjektet, her ved seniorrådgiver Sanela Jacobsen hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark. Foto: Rannveig Røstad

Rammer og organisering av prosjektet

I tråd med landbruksmyndighetenes regelverk har Statsforvalteren i Vestfold og Telemark lagt hovedplan og utarbeidet forprosjekt for skogbruksplanleggingen og miljøregistreringene i Notodden. I samråd med Notodden kommune er det oppnevnt et takstutvalg hvor kommunens skogbrukssjef er sekretær og medlem, Statsforvalteren er observatør og øvrige utvalgsmedlemmer er representanter fra skogeierne

Etter en tilbudsprosess valgte takstutvalget Glommen Mjøsen Skog som leverandør av skogbruksplanprosjektet med revisjon av miljøregistreringene.

Glommen Mjøsen Skog har deretter hatt ansvar for å engasjere skogbiologisk rådgiver, som har ansvar for de miljøfaglige rammene for prosjektet. Norsk institutt for naturforskning (NINA) ved forsker Tor Erik Brandrud ble valgt som leverandør av skogbiologisk rådgivning i prosjektet. Her ble det tillagt særlig vekt at Brandrud har lang erfaring med miljøkartlegginger i Telemark og mye kunnskap om de aktuelle skogtypene og miljøverdiene.

Bratt furuskog.
Fra kartlegging av sandfuruskog i Notodden. Foto: Gina Ørslien Bårdseng

Faglige tilpasninger

Brandrud har vært ansvarlig for å utarbeide en spesifikk instruks for Notodden-prosjektet for kartlegging av verdifulle livsmiljøer i skog etter MiS-NiN-metodikken. Instruksen er utarbeidet i tråd med behovsutredningen for prosjektet. Her er det fastsatt målbare parametre (inngangsverdier) som skal sikre at MiS-livsmiljøene registreres og bearbeides med så stor grad av objektivitet som mulig.

Etter egen befaring har Brandrud i tillegg utarbeidet et eget notat om registrering i den brannpåvirkede lavlandsfuruskogen i Notodden. Det er gjennom tidligere rapporter påpekt at skogen har lav tetthet av dødved og gamle trær, slik at den ikke fanges opp av ordinære inngangsverdier i MiS-metodikken.

Brandruds inngangsverdier er derfor tilpasset til Notodden, for å fange opp mer av disse miljøverdiene. For å tilpasse kartleggingen til den brannpåvirkede furuskogen satte Brandrud justerte inngangsverdier for brannstubber, søyleeiner, stående og liggende død ved, gamle trær og konsentrerte forekomster av rødlistearter. Tilsvarende er det tatt særskilte hensyn til sesongfuktig kalkfuruskog og rik sandfuruskog.

Gjennomføring av miljøregistreringen

Skogbrukskartlegging og miljøregistrering ble gjennomført sommeren 2025.

Les også: Glommen Mjøsen Skog kartlegger skogen i Notodden

I tråd med Brandruds instruks er alle DN-13-biotoper med A- og B-verdi, samt alle NiN-naturtyper i produktiv skog oppsøkt og vurdert.

Fire menn i skogen, tre av dem vester skogbruksplanleggere bruker.
Plansjef Rune Glæserud (til venstre) sammen med tre av Glommen Mjøsen Skogs skogbruksplanleggere som gjennom sommeren og høsten 2025 kartla skogen i Notodden: Tor Gaute Jøingsli, Magnus Hoff Olsen og Johannes Nygaard. Foto: Rannveig Røstad

Etter kartleggingen har prosjektets utvalgsmøte gått gjennom oversikten over miljøregistreringer, for å gjøre prioriteringer. I tråd med MiS-metoden skal det her foretas et utvalg av livsmiljøer som er særlig viktige for sårbare og sjeldne arter.

Livsmiljøer er områder i skogen som gir gode levevilkår for arter over tid. Det er derfor ikke selve artene som registreres og prioriteres i MiS, men deres levesteder.

Representativt utvalg

Fra brutto-oversikten har utvalgsmøtet prioritert og valgt ut hvilke av livsmiljøene som skal ivaretas som nøkkelbiotoper. Når et livsmiljø er avsatt som nøkkelbiotop, skal det som hovedregel skjermes totalt for hogst.

Nøkkelbiotopene utgjør et representativt utvalg for miljøverdiene i området, og det vil dermed være flere livsmiljøer med tilsvarende kvaliteter som ikke er valgt ut. Dette er en del av metodikken.

Det er gjennom disse skjermede nøkkelbiotopene at sårbare og truede arter blir ivaretatt. At det samtidig kan gjøres funn av enkeltarter utenfor nøkkelbiotopene, betyr ikke at registreringene er mangelfulle. Tvert imot er det en naturlig konsekvens av at MiS-metoden bygger på systematisk utvelgelse av et representativt utvalg av de viktigste livsmiljøene.

I tillegg til nøkkelbiotoper ivaretas arter og naturtyper gjennom vern av skog gjennom naturreservat, som det har blitt flere av i Notodden. Dette foregår i separate prosesser, uavhengig av skogbruksplanlegging med miljøregistrering.

Utsikt mot Heddalsvatnet ved kartleggingsarbeid i Notodden sommeren 2025. Foto: Gina Ørslien Bårdseng

Status og videre prosess

Prosjektet er nå i sluttfasen. Det gjenstår dialog med skogeierne på innspill til veier og skogbehandling. Skogeiere med over 1 500 dekar produktiv skog skal kartfeste 5% BVO (biologiske viktige områder) i dialog med Glommen Mjøsen Skog. Skogbruksplaner blir løpende ferdigstilt utover våren.

Det vil naturlig være interesse og engasjement rundt prosjektet også denne gangen. Naturvernforbundet har sendt hastesak (klage) til Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, Klima- og miljødepartementet og Landbruksdirektoratet, hvor det hevdes at 80 prosent av naturverdiene ikke ivaretas i prosjektet. Slik klagen er formulert, framstår det som at Naturvernforbundet mener MiS-metoden skal settes til side i Notodden-prosjektet.

Miljøregistreringene i Notodden er gjennomført på en grundig måte, med fagbiologiske tilpasninger til lokale forhold, og etter myndighetenes føringer for miljøregistreringer.

Det er legitimt å diskutere utvikling av MiS-metoden. Landbruksdirektoratet er på gang med en revisjon av selve MiS-metoden. Forslag til forbedringstiltak for metoden hører hjemme i den prosessen.

Vurderinger av gjennomføring og resultat i Notodden-prosjektet må ta utgangspunkt i den metoden og det mandatet som prosjektet er gitt av offentlige myndigheter.

Les også: Livsmiljø, naturtype eller enkeltart? Derfor oppstår konflikt i skogen

Fakta – aktører og ansvar i skogbruksplanprosjektet

Landbruksmyndighetene – rammer og metode
Skogbruksplanlegging med miljøregistreringer er regulert av Landbruks- og matdepartementet og Landbruksdirektoratet. Departementet bevilget penger til å utvikle metoden, som direktoratet nå har eierskapet til. Myndighetene har pålagt å bruke denne metoden for kartlegging av miljøverdier i skog.

Statsforvalteren
Statsforvalteren har ansvar for å planlegge, koordinere og følge opp skogbruksplanprosjekter i fylket der det gis statlig tilskudd. Dette omfatter blant annet hovedplan, forprosjekt og utbetaling av tilskudd.

Sertifikatholdere
Sertifikatholderne er de aktive, tømmerkjøpende skogselskapene i området som er sertifisert etter Norsk PEFC Skogstandard. De har ansvar for behovsutredning før revisjon av miljøregistreringer og for å stille krav til metode, kompetanse og omfang i prosjektet. I Notodden gjelder dette FramTre (tidligere AT Skog), Viken Skog, Nortømmer og Norsk Skogsertifisering.

Takstutvalg
Takstutvalget består av representanter for skogeierne og aktuell kommune, samt Statsforvalteren som observatør. Utvalget fastsetter rammene for prosjektet, organiserer tilbudsprosess og velger leverandør, og følger opp gjennomføringen.

Leverandør av prosjektet
Leverandøren velges etter tilbudsprosess og har ansvar for gjennomføring av skogbruksplanleggingen, inkludert å engasjere skogbiologisk rådgiver. I Notodden er Glommen Mjøsen Skog valgt som leverandør.

Skogbiologisk rådgiver
Skogbiologisk rådgiver har det faglige ansvaret for miljøregistreringene. Biologen utarbeider instruks for kartlegging etter MiS–NiN-metodikken, fastsetter inngangsverdier tilpasset lokale forhold og sikrer faglig kvalitet i registreringene. I Notodden er Norsk institutt for naturforskning (NINA), ved forsker Tor Erik Brandrud, engasjert som skogbiologisk rådgiver.

Utvalgsmøte
I utvalgsmøtet deltar takstutvalget, skogbiologisk rådgiver og sertifikatholderne. Utvalgsmøtets oppgave er å gjennomgå miljøregistreringene og velge ut hvilke livsmiljøer som skal ivaretas som nøkkelbiotoper, i tråd med metode og instruks for miljøregistreringer og behovsutredning for det aktuelle prosjektet.