Nytt naturkart kan påvirke framtidas arealforvaltning

I sommer pågår det feltarbeid flere steder i landet som del av arbeidet med et nytt nasjonalt naturkart. Prosjektet ledes av Miljødirektoratet, og målet er å lage et landsdekkende kart som viser hvilke naturtyper som finnes i ulike deler av Norge.

Naturkartet utvikles ved hjelp av fjernmåling og kunstig intelligens, kombinert med feltdata fra biologer.

Naturkartet er fortsatt under utvikling. Ifølge Miljødirektoratet skal kartet gi ny kunnskap om naturtyper i Norge til bruk i naturregnskap, arealplanlegging og naturforvaltning. En første versjon er ventet våren 2027.

– Dette er ikke et vernekart, og naturkartet innebærer ikke i seg selv nye restriksjoner på skogbruket. Samtidig kan kartet bli et viktig kunnskapsgrunnlag i framtidige planprosesser, naturvurderinger og arealforvaltning. Derfor bør vi i skogbruksnæringen og skogeierne følge med på utviklingen, sier Anita Ihle.

Feltarbeid blant annet i Innlandet

I 2026 gjennomføres det feltarbeid i utvalgte områder flere steder i landet. I Glommen Mjøsen Skogs område er Elverum, Åmot, Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Tynset, Alvdal, Folldal og Tolga blant kommunene der det utføres feltarbeid i år. Når det gjelder Østlandet for øvrig, er det per nå Kongsberg og Drangedal som er aktuelle for feltkartlegging.

Kartleggingen skjer i avgrensede flater innenfor kommunene, og ikke som en heldekkende kartlegging av hele eiendommer. Feltarbeidet foregår ved at biologer går til fots i terrenget og registrerer naturtyper og vegetasjon digitalt, etter standardiserte metoder. Feltregistreringene gir såkalte referansedata, som brukes til å trene og kvalitetssikre datamodellene som skal ligge til grunn for kartet.

For den enkelte skogeier kan dette bety at feltpersonell ferdes i terrenget og registrerer naturinformasjon. Selve datainnsamlingen innebærer ikke nye restriksjoner eller båndlegging av areal.

Kan få betydning i planprosesser

Naturkartet kan på sikt bli et vesentlig kunnskapsgrunnlag i kommunal arealplanlegging, vernevurderinger, konsesjonsbehandling og andre prosesser som berører skogeiendommer. Hvordan kartet vil bli brukt, og hvilken vekt det vil få i framtidige beslutninger, er fortsatt uklart.

Miljødirektoratet skriver at naturkartet kan bli et nyttig verktøy i overordnet arealplanlegging og naturforvaltning, og at det også kan brukes til å finne områder som bør undersøkes nærmere gjennom feltkartlegging.

– Bedre kunnskap om naturverdier er positivt. Samtidig er det avgjørende at kartet brukes som et kunnskapsgrunnlag, ikke som en automatisk fasit for hvordan arealer skal forvaltes. Kart er forenklede modeller av virkeligheten. De kan gi viktig informasjon, men kan ikke erstatte lokale vurderinger og avveininger mellom ulike hensyn, sier Anita Ihle.

Hun påpeker at et godt beslutningsgrunnlag forutsetter at naturverdier ses i sammenheng med andre samfunnsverdier.

– Det gjelder temaer som aktiv arealbruk, grunneierrettigheter, lokal verdiskaping, karbonbinding, råstoffproduksjon, beredskap og bosetting. Dette er også viktige samfunnshensyn som må inngå når arealbruk vurderes, sier Anita Ihle.

Viktig med skogbrukets erfaringer

Glommen Mjøsen Skog mener det er viktig at skogbrukets erfaringer, kunnskap og perspektiver blir en del av diskusjonen om hvordan naturkartet skal tolkes og brukes.

– Et sentralt spørsmål er altså hvilken vekt kartet blir tillagt opp mot andre samfunnshensyn. Derfor må skogbruket følge utviklingen og bidra med kunnskap om praktisk skogforvaltning, eiendomsrett og verdiskaping i distriktene, sier Anita Ihle.

Hun understreker at Glommen Mjøsen Skog vil følge arbeidet videre og holde skogeierne orientert etter hvert som naturkartet utvikles.

– Jo større betydning kartet får, desto viktigere er det at skogeiere deltar i debatten om hvordan kunnskapen skal brukes. Gode beslutninger krever både naturkunnskap og lokal forvaltningskunnskap, sier Anita Ihle.

Ikke det samme som naturskogkart

Mange skogeiere har de siste årene hørt om både naturskogkart og ulike former for naturkartlegging. Det nye nasjonale naturkartet er noe annet enn naturskogkartene.

Les også: Naturskogkart med begrenset nytte

Naturskogkartene forsøker å identifisere områder som kan ha naturskogpreg. Naturkartet som nå utvikles, har en bredere ambisjon og skal beskrive ulike naturtyper i hele landet. Det er dermed tenkt som et generelt kunnskapsgrunnlag i arealforvaltningen, ikke bare i spørsmål knyttet til skog.

Ny veileder for naturkartlegging i skog

Tidligere i år publiserte Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet også en ny veileder for naturkartlegging i skog. Veilederen skal gi skogeiere, forvaltning og næring et felles grunnlag for hvordan ulike naturkartlegginger i skog forstås og brukes i praksis.

Veilederen omfatter kartlegging etter Miljødirektoratets instruks, DN-håndbok 13 og Miljøregistreringer i skog (MiS). Direktoratene understreker at veilederen ikke innfører nye regler, men forklarer eksisterende praksis og lovverk.

Dette er relevant også i arbeidet med naturkartet, fordi det viser hvor viktig det er med tydelighet om hva ulike kartlegginger viser – og hvordan informasjonen skal brukes.

Les også fra Norges Skogeierforbund: Nyttig avklaring om naturkartlegging i skog – men viktige spørsmål gjenstår