Hopp til innhold
Landbrukspolitisk talsperson Tor André Johnsen fra Frp, skogbruksleder Mads Øverstuen fra Glommen Mjøsen Skog og bestyrer Gaute Nøkleholm i Stange Almenning og Romedal Almenning til skogs i Stange for å se på betydningen av gode skogsbilveger. Foto: Guro Breck

Regjeringen har foreslått å kutte posten til skogsbilveger (verdiskapingstiltak kaier og veier) fra 27,8 millioner kroner til 15,7 millioner kroner.

Også innen frivillig vern av skog er det et stort kutt, fra 826 millioner kroner i 2025, til 356,7 millioner kroner i 2026 – altså mer enn en halvering av potten.

Les også: Helt uforståelig skogvern-kutt

Kuttene er svært drastiske for skognæringen. Dette har Glommen Mjøsen Skog tatt tydelig opp med stortingsrepresentantene fra vårt område, slik at de kan drive påtrykk under budsjettforhandlingene.

Senest var det tema i et møte til skogs med Frps landbrukspolitiske talsperson, Tor André Johnsen, samt i møte med Innlandsbenken samlet på Stortinget (se lenger ned i artikkelen).

Trengs løft på 50 millioner

Skognæringen mener det trengs et løft på 50 millioner kroner til skogsbilveger, noe Tor André Johnsen fikk med seg da han var med Glommen Mjøsen Skog og Romedal Almenning og Stange Almenning til skogs i Åsvang i Stange.

– Mye av skogsvegnettet er gammelt, og mer enn tre firedeler av nettet er bygd etter andre krav enn det som gjelder for dagens tømmervogntog. Her på Østlandet trengs potten først og fremst til å utbedre dagens vegnett, understreket skogbruksleder Mads Øverstuen fra Glommen Mjøsen Skog overfor Johnsen.

Konsekvensene av kutt vil merkes i skogen.

– Vi trenger et operativt vegnett for å unngå lang terrengtransport og sporskader. Dette er også et stort poeng når det gjelder lukket hogst. Samfunnet ønsker at vi skal bruke den hogstformen mer i stedet for flatehogst. Det stiller sterkere krav til vegnettet, siden vi med lukket hogst må oftere inn i skogen for å hugge, sier Øverstuen.

Johnsen er enig i at kuttet til skogsbilveger må fjernes.

Skogbruksleder Mads Øverstuen sier at et operativt skogsbilvegnett er viktig for å unngå lang terrengtransport og sporskader i skogen. Foto: Guro Breck

Jojo-politikk med frivillig vern

Johnsen fikk også med seg klar melding om frivillig vern:

– Regjeringen har de siste årene praktisert en lite tillitvekkende jojo-politikk for frivillig vern i forbindelse med statsbudsjettet, der kutt er lagt inn som en del av forhandlingstaktikken. Frivillig vern er en ordning som myndigheter, naturvernorganisasjoner og skognæring er enige om at fungerer godt, sier leder for kommunikasjon og marked, Guro Breck.

Hun legger vekt på at behovet er stort.

– 2000 skogeiere står i kø for å verne 600 nye områder. Når Stortinget har satt klare mål om mer skogvern, gir kutt ingen mening, påpekte Breck overfor Johnsen.

Anita Ihle før møtet med stortingspolitikerne fra Innlandet, denne gang som del av samarbeidet om Agenda Innlandet.

Agenda Innlandet på Stortinget

Næringspolitisk rådgiver Anita Ihle var 27. november på Stortinget og møtte Innlandsbenken sammen med NHO Innlandet og andre virksomheter.

Hun minnet Innlands-politikerne om at Innlandet er Norges største skogfylke, med 42 prosent av den totale avvirkningen i landet.

– Skogen i Norge tar årlig opp 30 prosent av Norges CO2-utslipp, og gir råstoff for treindustri, bioenergi og nye grønne produkter som erstatter fossile materialer. For å realisere potensialet skogen har må det være forutsigbare rammevilkår og målrettede investeringer, sa hun.

"Innlandstinget" på Stortinget, her ved Rune Støstad (Ap), Jon Kristiansen (NHO Innlandet), Farahnaz Bahrami (Ap), Morten Kolbjørnsen (Frp) og Lars Rem (Frp). Foto: Anita Ihle

Politikerne fikk deretter servert følgende fire nøkkelpunkter fra Ihle:

Transportpakke for skog
Prioriter midler til skogsveier, tømmerterminaler og jernbanekapasitet for å redusere kostnader og utslipp. Utarbeid en nasjonal transportplan for effektiv og klimavennlig logistikk.

Klimatiltak for skog
Innfør tilskuddsordning for planting på nye arealer og styrk midlene til skogkultur. Sett et nasjonalt mål om netto økning i skogareal.

Industriløft for skog- og treindustrien
Øk bevilgningene til teknologiutvikling, innovasjon og kompetanseheving. Få på plass en nasjonal strategi som sikrer konkurransekraft og grønn omstilling i hele verdikjeden. Få fart på boligbyggingen. Eksisterende industri har kapasitet og trenger oppdrag!

Frivillig skogvern
Øk bevilgningen til minst 1 milliard kroner årlig for å opprettholde tempo og tillit. Sikre langsiktig finansiering og videreutvikle ordningen som et virkemiddel for naturmangfold, klima og forutsigbare grunneierrettigheter.

– Innlandet har ressursene, kompetansen og viljen til å være en motor i det grønne skiftet – nå trenger vi politikere som legger til rette for at skogen kan levere mer til klima, verdiskaping og arbeidsplasser, oppsummerte Anita Ihle.

Les også: Klar beskjed til politikerne: Vi må plante mer!