Skogbrukets nye lagfører

Tekst: Roar Ree Kirkevold, Magasinet Skog, og Guro Breck, Glommen Mjøsen Skog

Evjen startet i lederjobben i Norges Skogeierforbund (NSF) 1. februar. Sammen med styreleder Heidi Hemstad utgjør han toppledelsen i et forbund som forener 30.000 skogeiere over hele landet.

Samme uke deltok han på samling med representanter for de fire samvirkene (andelslagene) som til sammen utgjør grunnlaget for Norges Skogeierforbund: Allskog, FramTre, Viken Skog og Glommen Mjøsen Skog. Det var ledere innen næringspolitikk og kommunikasjon som var samlet for å stake ut kursen for prosjektet Skogløftet videre, med vekt på Planteløftet. Her er målet å få politisk gjennomslag for systematisk skogplanting på nye arealer, som et effektivt klimatiltak.

Direktør for skog og utmark i NIBIO

Og det var ikke vanskelig for Evjen å begynne «rett på», med mange kjente i Norges Skogeierforbund og i samvirkene. Han kommer fra en stilling som direktør for skog og utmark ved NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi. Her har han også vært en populær foredragsholder, og har deltatt hyppig på fagseminarer og andre arrangementer.

Evjen er ikke skogeier selv, men skogen har vært tett på gjennom hele livet.

– Det gjelder både i yrkeslivet og på fritiden. Jeg er født og oppvokst på Ås, og bor der den dag i dag, sammen med kone og hund. Jeg studerte økonomi på universitetet på Ås (nåværende NMBU), og hadde i seks år sommerjobb som feltarbeider ved Skogforsk (nåværende NIBIO), forteller Evjen.

10 år i NSF tidligere

Før han startet i direktørjobben i NIBIO på ÅS, var han ansatt i Norges Skogeierforbund i ti år fra 2002. Her hadde han blant annet ansvar for politisk påvirkning for å utvikle skogeiernes næringsgrunnlag i skogen, og for å synliggjøre skogens verdi i samfunnet.

Nå går ferden tilbake til Oslo som dagpendler, men blir nok fortsatt mye å se til skogs på Ås.

– Jeg bruker skogen til løping og sykling, og har ofte hund med på løpeturene. Den er nok av de som er mest kjent i skogen på Ås, sier han.

God form og utholdenhet kommer også godt med i toppjobben i NSF. Det er stort engasjement rundt natur, skog og skogbruk. Han tar med seg solid innsikt i skogforskningen inn i den nye jobben.

– Vi må ta beslutninger basert på oppdatert kunnskap. Mye av nøkkelen ligger i at vi sammen kan se retningene vi skal bruke ressursene langs, sier han.

Møte andres synspunkter med kunnskap

I dagens samfunn skal skogen ikke bare skaffe grønne råvarer i form av blant annet tømmer, men også ivareta biologisk mangfold og sikre at folk i nærmiljøet kan bruke allemannsretten aktivt.

– Jeg forstår godt skogeiernes frustrasjon over at så mange har skarpe meninger om eiendommen deres. Likevel må vi som næring forstå at samfunnets søkelys nok blir enda skarpere framover. Se bare til Sverige hvor enkelte aktører nå etterspør tømmer som skal garanteres å ikke være fra flatehogst. Vi kan ikke gjemme oss for disse kravene, men møte dem med kunnskap. Vi må velge våre kamper og bruke den oppdaterte kunnskapen for å få fram rasjonale bak de løsningene vi mener er framtidsrettet, sier han.

Evjen minner om at også en hogstflate kan anlegges smart nok til at den også tar hensyn både til biologisk mangfold og turfolk.

– Jeg har ikke møtt noen skogeiere som «raserer» skogen for kortsiktig gevinst. Alltid er det et ønske om å investere slik at eiendommen også framover skal gi både lønnsomhet og stolthet, sier Evjen.

Alternative hogstformer

Han bruker helst ikke lukket hogst som begrep – heller «alternativer hogstformer». For der det er praktisk mulig, må vi også undersøke mulighetene for andre driftsformer som krever mer kunnskap og innsats enn flatehogsten.

– Men, og det er et stort men her. Vi må forklare samfunnet at alternative hogstformer får flere følgeeffekter. Som at vi må ta i bruk større skogarealer og anlegge flere veier for å få ut tilnærmet like mye tømmer, sier Evjen.

Han peker på menneskenes hang til å verne om det synlige og nære mens vi glemmer det vi ikke ser og som er langt unna.

– Vi forstår ofte ikke at hvis skogens grønne ressurser blir vernet, så må vi bruke mer fossile materialer. Det er lettere å se endringer i nærskogen enn å fatte omfanget og langtidseffektene av for eksempel oljeutvinning eller gruvedrift som er utenfor synsvidde, sier Bjørn Håvard Evjen.