– Skogeierne må få tydeligere råd om klimasmart skogbruk

Norges miljø-og biovitenskapelige universitet (NMBU) arrangerte nylig den avsluttende formidlingskonferansen for det internasjonale forskningsprosjektet Klimasmart skogbruk i Norge.

Prosjektet har vært et samarbeid mellom NMBU og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) i Norge, naturressursinstituttet Luke i Finland og Wageningen University & Research i Nederland. Prosjektets hovedmål har vært å styrke det vitenskapelige grunnlaget for et klimatilpasset skogbruk og gi veiledning om hvordan skogforvaltningen bør endres.

Skogeiernes perspektiv

Holth var invitert til konferansen for å vurdere retningslinjene for klimasmart skogbruk i et skogeierperspektiv, sammen med Gaute Nøkleholm som er bestyrer for Romedal og Stange allmenninger.

Rapporten etter prosjektet går gjennom mange ulike mekanismer knyttet til skog og klima. Den trekker blant annet opp noen mulige scenarier der man driver skogbruk med forskjellige mål som høyest mulig lønnsomhet, høyest mulig karbonopptak og -lagring eller minst mulig skogskader.

Lite konkrete råd

På konferansen sa Holth at rapporten drøfter mange interessante temaer og samler kunnskap fra mange kilder, men at den gir lite konkrete råd til skogeierne om hvordan man skal innrette skogbruket i et endret klima.

– Rapporten blir en meny der man overlater til leseren å trekke konklusjoner. Da gir ikke rapporten den veiledningen som var ambisjonen. Skogeierkapittelet inneholder altfor mange vage formuleringer om generelle temaer, sa Holth fra scenen.

Økonomi og marked

Han påpekte også at man er nødt til å drøfte marked og økonomi når man skal gi råd om framtidens skogbruk. Rapporten diskuterer bruk av ulike treslag, men det er ikke gjort noen vurderinger av hvilke treslag det kan bli etterspørsel etter i framtiden.

– Det er alltid fristende å gjøre alle mål og hensyn like viktige. Men det er tømmerstokken som bærer alle kostnader i skogbruket. Da må man ha med markedsmessige forhold, og målene og hensynene må prioriteres etter hva markedet vil etterspørre. Det er ikke likegyldig om man produserer gran eller gråor, poengterte Holth.