Skogen på Skreikampen vernes

Skreikampen ligger nord for Feiring på vestsiden av Mjøsa og utgjør en markant skogkledd åsrygg med bratte sider og variert natur.

Toppen er den høyeste i Eidsvoll og ligger på 698 meter over havet. Det er et populært turmål med praktfull utsikt. I tillegg er det et område med viktige naturverdier og kulturminner fra gruvedrift.

Miljødirektoratet skriver i sin tilråding at dette er et område med stor variasjon og viktige naturkvaliteter som gammel granskog, rik blandingsskog og flere bekkekløfter. Samtidig har det et godt potensial for videre utvikling av naturskog.

Verneområdet fyller mangler i skogvernet knyttet til lavereliggende, gammel og høyproduktiv granskog.

Samarbeid mellom grunneiere

Frivillig vern innebærer at skogeiere selv tilbyr areal til vern, mot økonomisk erstatning fra staten. Ordningen er i dag den viktigste måten å verne skog på i Norge.

Det nye naturreservatet ved Skreikampen er på drøyt 2800 mål, og det er totalt 15 grunneiere som har gått sammen om å tilby dette skogområdet til vern. En av dem er Hanne Hilde.

– Det er kostbart og krevende å hogge tømmer i så bratt terreng. Derfor har hogst her begrenset seg selv, forteller hun.

Skreikampen har flere typer gammel skog og det er forekomster av spesielle naturtyper som kalkgranskog og høgstaudegranskog. Det er også registrert en rekke rødlistearter.

– Jeg føler at det er riktig at området vernes. Her blir det et stort verneområde som et sammenhengende belte mot Mjøsa, sier Hanne.

Honnør til skogeierne

23. juni vedtok regjeringen å verne 35 nye skogområder gjennom frivillig vern. Med dette vedtaket er nesten 5,6 prosent av all skog og 4,3 prosent av den produktive skogen i Norge vernet. Regjeringen har som mål at ti prosent av skogen skal vernes.

– Med dette vernevedtaket holder vi oppe den sterke framdriften vi har hatt i arbeidet med frivillig skogvern de siste årene. Siden 2021 har Arbeiderparti-regjeringen vernet hele 385 nye skogområder. Jeg vil gi stor honnør til alle skogeierne som har tilbudt viktig skog til frivillig vern, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Les også: Skogen i Jutulhogget ble naturreservat gjennom frivillig vern

Lang prosess fram til vern

Glommen Mjøsen Skog har lang erfaring med å vurdere verdien på skog, og har bistått grunneierne av det nye naturreservatet Skreikampen i verneprosessen.

Veien fram til vernevedtaket har vært lang. Området ble først tilbudt til frivillig vern i 2020, før prosessen ble satt på vent i 2022. I 2024 fikk arbeidet klarsignal igjen, og siden har det vært gjennomført kartlegginger, befaringer, høring og erstatningsforhandlinger.

– Jeg har vært med på befaringer og vernerunder og fått lære mye om hvilke naturverdier jeg har i skogen min. Det har vært veldig lærerikt, sier Hanne Hilde.

Les også: Historisk høy bevilgning til frivillig vern i statsbudsjettet

Hun skryter av bistanden grunneierne har fått av Glommen Mjøsen Skog underveis, men er kritisk til at Staten har brukt så lang tid på verneprosessen.

– Da jeg var møte i februar i 2020, hadde jeg ikke trodd at det skulle ta over seks år. Det synes jeg er altfor lang tid. Staten binder opp grunneiere over mange år hvor resultatet er uvisst.

Hun tror at så lange verneprosesser kan føre til at noen skogeiere vil kunne trekke seg, der det er drivverdig skog og når tømmerprisene er gode.

Hva innebærer vernet?

Fra gården Sør-Berger ser Hanne rett opp på Skreikampen og skogen som nå blir naturreservat.

– Området betyr mye for meg og er i flittig bruk både sommer og vinter, av både grunneiere og andre. Vinterstid er det fine skiløyper og trugetraseer. Men enda mange flere tar turen opp på Skreikampen i sommerhalvåret for å nyte fin natur og fantastisk utsikt. Ellers er det jo beitetilsyn, bærplukking og soppsanking. Selv har jeg to hunder som elsker å være med på tur i området, forteller Hanne.

Som naturreservat er området nå vernet mot inngrep som kan endre naturmiljøet. Det betyr blant annet at det ikke er tillatt med tiltak som bygging, hogst eller terrenginngrep. Mens det fortsatt er lov å med blant annet høsting av bær og sopp, jakt og vedlikehold av eksisterende stier og løyper.

Hanne Hilde er glad for at deler av skogen hun eier nå blir naturreservat.

– Jeg tenker at det er viktig at denne skogen blir vernet når topografien er som den er her. Også synes jeg selvsagt at det er viktig at jeg fortsatt får eie den skogen som nå blir vernet, sier hun.

Ønsker du å vite mer om frivillig vern eller vurderer du å tilby skog til vern? Les mer om hvordan Glommen Mjøsen Skog kan hjelpe deg