Slik blir Glommen Mjøsen Skog kontrollert i praksis

En ekstern, uavhengig revisor fra Det Norske Veritas (DNV) gjennomfører hvert år revisjon av Glommen Mjøsen Skog for å kontrollere at driften er i tråd med sertifiseringskravene i Norsk PEFC Skogstandard og ISO-standardene 14001 (miljø) og 9001 (kvalitet).

Kontrollen utføres gjennom feltdager med stikkprøver av hogster og andre skogskjøtselstiltak. I år undersøkes virksomheten i Våler, Åsnes, Kongsvinger, Indre Østfold, Lillehammer og Trysil. I tillegg er det dybdeintervjuer av en rekke ledere og andre nøkkelpersoner.

Først ut i år var Våler og Åsnes. Den erfarne revisoren Per Kristian Stokke fra DNV reviderer i år Glommen Mjøsen Skog for fjerde gang, og har gode forutsetninger for å vurdere utviklingen de siste fire årene.

Velger ut fokusområder

For hver revisjon definerer revisor egne fokusområder, med vekt på temaer hvor det kan være behov for gjennomgang eller forbedring;

• 2025: Etterlevelse av PEFC Skogstandard med fokus på lukkede hogster, samt risikostyring.
• 2026: Etterlevelse av PEFC Skogstandard med fokus på landskapsplaner og livsløpstrær, samt kompetansekartlegging.

Revisjonen kan sammenliknes med en eksamen, der revisor alene vurderer avvik og alvorlighetsgrad. Samtidig er det rom for dialog underveis, med læring og forbedring som mål.

I oppstartsmøtet på Glommen Mjøsen Skogs Flisa-kontor i Åsnes er Stokke tydelig på hva som er det mest sentrale i revisjonen:

– Jeg skal undersøke om dere gjør det som dere har sagt at dere skal gjøre – at det er sammenheng mellom planer og utøvelse av drift. Jeg vil finne ut om dere tilfredsstiller krav, om dere oppnår mål, og om dere har satt forbedringsmål. Det er etterlevelse, enkelt sagt, sa Stokke.

Ikke drukne i rutiner

Han er opptatt av systemer – men ikke for systemenes skyld.

– Rutiner og systemer skal være hensiktsmessige og nyttige, og må derfor være tilpasset virksomheten. Dere skal ikke drukne i rutiner. Dere må selv definere hva som er viktig for å sikre riktig kvalitet og lik praksis, sier han.

Han mener kombinasjonen av ISO og PEFC er helt avgjørende for systemet.

– Jeg pleier å si at ISO er bokhylla og PEFC er bøkene. Det er ISO-standardene som stiller krav til dokumentasjon, håndtering av avvik og liknende, sier Stokke.

Les også: Miljø- og kvalitetssertifisering i Glommen Mjøsen Skog

Samhandling i arbeidshverdagen

Samhandling er en viktig del av sertifiseringen.

– Altså hvordan dere i fellesskap leverer til en kunde, eller hvordan dere i fellesskap etterlever miljømålene, understreker Stokke.

I oppstartsmøtet fikk skogbrukslederne Lars Erik Engebretsen og Tom Vegard Solberg, produksjonsleder Kristian Sandnæs og regionsjef Kristian Noer en rekke spørsmål om systemer i arbeidshverdagen.

• Hvordan er møtestrukturen?
• Hvordan registrerer og håndterer dere klager og andre eksterne henvendelser?
• Hvilke forbedringsmål har dere?
• Hvordan foregår kartlegging av opplæringsbehov?
• Har dere opplærings- og utviklingsplaner?

Revisor fikk her se en rekke dokumenter fra Glommen Mjøsen Skogs rutinebibliotek og kvalitetssystem.

Kvalitetssystemet er en vesentlig del av revisjonen. Det skal bidra til kontinuerlig forbedring og hindre at feil gjentar seg. Gjennom å dokumentere avvik og hendelser kan Glommen Mjøsen Skog jobbe systematisk med tiltak og utvikling. Derfor er det avgjørende at revisor går grundig til verks for å avdekke eventuelle svakheter.

Les også: Retningslinjer for kvalitetsarbeidet

Kontroll i felt

I henhold til Norsk PEFC Skogstandard skal skogeiendommer med enkeltteiger med mer enn 10.000 dekar produktiv skog ha egen landskapsplan. I Våler og Åsnes er det kommuneskogene som utgjør de største skogeiendommene. Ved valg av teiger for feltbesøk la derfor revisor vekt på å få se drifter utført for Åsnes kommuneskoger og Våler kommuneskoger.

Ferden gikk først til Åsnes Finnskog, der en drift for Åsnes kommuneskoger ble gjennomgått i til dels vått terreng. Skogbruksleder Tom Vegard Solberg fortalte om hvordan driften ble planlagt i mars, og viste blant annet hvordan utkjøringsveg ble armert med greiner og kvister for å unngå sporskader, og om hvordan krysningspunktet for bekk ble anlagt.

Flere steder stilte revisor spørsmål om avgrensning mellom sumpskog, torvmark og fastmark. Er det mer enn to dekar sumpskog, er det krav om lukket hogst.

Enkelte steder var grupper av livsløpstrær lagt inntil kantsonen mot myr, og revisor skrittet opp antall meter for å undersøke om det var bredt nok.

Mens hogsten ble gjennomgått på kryss og tvers, stilte revisor en rekke spørsmål:

• Hvilke vurderinger er gjort ved denne grøfta?
• Hvordan ble livsløpstrær markert for entreprenør?
• Har entreprenør fulgt markeringen av kantsona?
• Hvor er avgrensningen mot naturreservatet markert?

Tynning og sluttavvirkning

Neste befaring var på et område i Våler kommuneskoger hvor det er utført både tynning og sluttavvirkning.

Skogbruksleder Lars Erik Engebretsen har vært ansatt i Glommen Mjøsen Skog i 37 år. Han fikk selvsagt samme type spørsmål om egne vurderinger og dokumentasjon:

• Blir omfanget av tynningen målt, for å sikre at treantallet er i henhold til planen?
• Er skadeomfanget på gjenstående trær i tynningsbestandet innenfor det akseptable?
• I sluttavvirkningen – ble det vurdert hvilke treslag som burde settes igjen som livsløpstrær?
• Er det varslet om at hogstavfallet i grøftene skal renskes bort?

Bra resultat

Tilbake ved bilene oppsummerte deltakerne dagen. Både revisor og øvrige deltakere trakk fram at god dialog og rom for diskusjon er avgjørende for kontinuerlig forbedring.

Til slutt ga revisor en overordnet vurdering av resultatene fra denne dagen:

– Resultatet er generelt bra. Det er noen avvik, men ingen alvorlige. Målet nå er å løfte nivået enda et knepp. Det har vært en stor utvikling i Glommen Mjøsen Skog de siste årene. Mens tema før var manglende kantsoner, handler det nå om å sette dem helt riktig. Framover gjelder det at dere vurderer og gjennomfører på en mest mulig enhetlig måte, avsluttet revisor Stokke etter første revisjonsdag.

Når alle feltdager og intervjuer er gjennomført, vil revisor lage en samlet rapport, og gi en score som viser nivået innenfor årets fokusområder. Glommen Mjøsen Skog vil få oversikt over alle avvik og observasjoner, med frist for å følge opp og dokumentere tiltak.

Les også: Resultater fra fjorårets revisjon