Høyesterett har hatt to saker til felles behandling. Norges Skogeierforbund, NORSKOG og Norges Bondelag har stilt som partshjelpere, fordi sakene ventelig vil få stor prinsipiell betydning. Høyesterett har tatt stilling til nivået på kapitaliseringsrenten, som danner grunnlag for erstatningsutbetalingene ved ekspropriasjon.
Svært skuffet over Høyesteretts konklusjon
Guro Breck
Leder kommunikasjon og marked
Publisert
Redigert
Høyesteretts dom om nivå på den såkalte kapitaliseringsrenten ga et nedslående resultat for landbruket. – Skogeiere som må gi fra seg eiendom ved ekspropriasjon, vil med dette få for lav erstatning, sier næringspolitisk sjef Yngve Holth.
Fakta om erstatning ved ekspropriasjon
Enkelt fortalt er det slik at framtidige inntekter fra et areal skal omregnes til et engangsbeløp. Den faktoren man bruker for å komme fram til beløpet, er nødvendigvis svært viktig. Jo lavere rente, jo høyere faktor. Og høy faktor vil gi høyere erstatning.
Ved beregning av ekspropriasjonserstatning har det vært fast praksis å benytte samme kapitaliseringsrentesats som ved personskadeerstatning. I 2022 ble renten i personskadesakene nedjustert fra 4 prosent til 2,5 prosent gjennom en egen forskrift. Etter dette har det vært uklart hvilken kapitaliseringsrentesats som skal brukes ved ekspropriasjon. Høyesterett har nå tatt stilling til dette gjennom behandlingen av to konkrete saker.
Høyesterett konkluderte enstemmig med at det skal benyttes en standard rente på 4 prosent ved utmåling av erstatning når landbrukseiendom avstås ved ekspropriasjon. Avgjørelsene leser du her:
Les også: Dom i sak fra Nome kommune i Telemark
Les også: Dom i sak fra Steinkjer kommune i Trøndelag
Glommen Mjøsen Skog har fulgt sakene tett. Næringspolitisk sjef Yngve Holth slår fast at skogbruket dessverre ikke nådde fram overfor Høyesterett, og er bekymret for konsekvensene.
Redegjørelse om dommen
Som reaksjon på dommen, har Holth gitt følgende redegjørelse:
«Høyesteretts begrunnelse er at en realrente på 4 prosent er lett tilgjengelig for enhver når man skal investere penger. Det er bare å ta kontakt med en bank eller et annet foretak og be om at midlene investeres med sikte på en slik avkastning. For skadelidte i personskadesaker er imidlertid ikke slike plasseringsalternativer tilgjengelige. Ifølge Høyesteretts oppfatning er de i en vanskelig livssituasjon og vil derfor bare få 2,5 prosent realrente på sine investeringer selv om 4 prosent, som sagt, er lett tilgjengelig for enhver.
Skogbruk går ut på å skape verdier av fotosyntesen. Fotosyntesen skaper derved et «tak» på hvor høy avkastning man kan få. Avkastningen på enkelttiltak varierer sterkt, og noen få investeringstiltak gir sågar en høyere rente enn 4 prosent. Men slik er det med alle bransjer. Noen enkeltinvesteringer gir høy avkastning og andre lav. Det er næringens typiske eller gjennomsnittlige avkastning som kjennetegner en bransje. Den typiske avkastningen i skogbruket ligger i størrelsesorden 2,5 prosent realrente. Skogbruk er langsiktig og anses som en trygg investering. I andre land er det derfor vanlig at pensjonskasser og andre investeringsfond investerer i skog selv om avkastningen gir ned mot 2 prosent realrente. Oljefondet er et nærliggende norsk eksempel.
Systematisk dumme investeringer
Vi må slå fast at skogbruket ikke nådde fram overfor Høyesterett. Tapsberegningene ved ekspropriasjonssaker skal nå fastsettes ved 4 prosent rente. Når begrunnelsen er at det er svært enkelt å investere til 4 prosent rente, må konsekvensen av dette være at næringsutøvere i skogbruket systematisk gjør dumme investeringer. Det å investere til om lag 2,5 prosent rente når det er lett å få 4 prosent rente, vil ikke være smart for den enkelte næringsutøver. Og det er næringslivet som skaper verdier for samfunnet. Det betyr at Høyesterett har gitt en klar anvisning om at det ikke skal investeres mer enn høyst nødvendig i skogbruk.
Som følge av en stor mengde gammel skog i Norge, et endret klima og noen ti-år med litt for lave investeringer, faller nå tilveksten i de norske skogene. Dette er for så vidt en naturlig prosess, men det vi kan gjøre for å øke tilveksten (og derved karbonopptaket) i framtiden, er å investere i skogen. Det bør drives mer ungskogpleie, det må suppleringsplantes og vi må skape enda bedre foryngelser.
Føre til minimumsinvesteringer i skogen
Men størsteparten av disse aktivitetene vil gi avkastninger lavere enn 4 prosent rente. Etter Høyesteretts oppfatning vil en normalt forstandig skogeier konsekvent investere frigjorte midler fra skognæringen utenfor skogen. En skogbrukspraksis i tråd med Høyesteretts dom, vil altså føre til minimumsinvesteringer i skogen. Man investerer det man må, men heller ikke mer.
Avgjørelsen i Høyesterett var svært skuffende. Dette vil føre til at skogeiere som blir fraekspropriert eiendommene sine konsekvent vil få for lave erstatninger. Men det vil også skape en politisk utfordring. Hvordan skal man få til et godt samfunnsmessig skogbruk samtidig som skogeieren skal innrette seg etter 4 prosent rente? Et skogbruk som er basert på 4 prosent rente vil være preget av tidlig hogst og små investeringer. Det er verken bra for klimaet eller for framtidig verdiskaping.»
Omfattende prosess
Våre tidligere omtaler av rentesaker i rettssystemet leser du her:
- Høyesterett behandler viktig sak for skogeierne
- Høyesterett behandler erstatning ved ekspropriasjon
- En skuffende avgjørelse av Høyesterett
- Høyesterett skal vurdere erstatning ved ekspropriasjon
- Viktig avklaring for framtidige erstatningssaker
- Lagmannsretten har forstått skogbrukets avkastning
- Kapitaliseringsrenten for personskade er senket
Populære artikler
