Sverige tar regningen når skog båndlegges

Forholdet mellom bruk og vern av arealer er en evigvarende diskusjon. Det handler om å avveie ulike hensyn som er vanskelige å sammenligne. 

Bærekraft går ut på at man skal finne en balanse mellom de tre dimensjonene (klima/miljø, sosiale forhold og økonomi), men på det enkelte sted må man ofte avveie hensyn og tillegge det ene størst vekt. 

Hvem skal ta regningen?

I den offentlige dialogen om skogen snakkes det om meldeplikt, kartlegging, registreringsmetoder, hensynssoner, bedre beslutninger og mye annet. Men uansett hvor mye kartlegging og prosesser man utfører, vil man stå igjen med de samme avveiningene: Skal naturressursen brukes eller ikke. 

Se eller hør i Skogstudio: Meldeplikt på hogst er ingen god løsning 

Og når vi snakker om igangværende bruk, som skogbruk alltid er, blir det neste spørsmålet om hvem som skal ta det økonomiske tapet. Er det den skogeieren som tilfeldigvis eier området med en sjelden art eller er det storsamfunnet som har bestemt at den arten skal beskyttes. 

Spørsmålet settes ytterligere på spissen ved at det ikke er bransjen skogbruk som eventuelt blir påført et slikt tap, men noen få utvalgte skogeiere som har disse naturverdiene på sin eiendom. 

Høyt konfliktnivå i Sverige

Glommen Mjøsen Skog har i flere sammenhenger omtalt de prosessene som har gått i Sverige. Valget mellom bruk og vern av skog har nådd et svært høyt konfliktnivå.

Enkeltskogeiere har blitt sittende i kostbare og langvarige prosesser og i mange tilfeller har det ført til at skogeierne selv har måttet dekke tapet for storsamfunnets valg. De som har forvaltet skogene sine slik at det har oppstått høye naturverdier, har blitt belønnet med tapte inntekter.

Les også: Nye dommer viser risikoen ved «svenske tilstander»

Den usunne situasjonen i Sverige skapte et behov hos den svenske regjeringen for å ta tak i saken. En utredning av hele det svenske skogbruket ble satt i gang i februar 2024. Professor emeritus i skogsskøtsel och tidigere skogsskøtselsjef hos Södra, Göran Örlander, la fram sin skogsutredning i august 2025.

Problemene med at svenske skogeiere var havnet «i klem», var blant de forholdene som ble foreslått endret. Skogsutredningen kom til at det ikke var rimelig at svensk miljøpolitikk skulle finansieres av et tilfeldig utvalg av svenske skogeiere.

Vedtak i Riksdagen

Regjeringen tok raskt tak i dette. Sakene har vært gjennom høring og proposisjoner, og den 16. juni 2026 ble forslagene vedtatt i Riksdagen.

Les de vedtatte forslagene:

• Ersättning vid rådighetsinskränkningar till följd av artskyddet
• Ett tydligt regelverk för aktivt skogsbruk

De to momentene som har størst overføringsverdi til norske forhold er:

• Dersom skog ikke kan hogges som følge av beskyttelse av arter, skal skogeieren har rett til full erstatning fra Staten.
• Dersom miljøorganisasjoner går til domstolene for å få overprøvd et forvaltningsvedtak om hogst, skal Staten være part i saken (til nå har det vært skogeier som har blitt part i saken selv om man angriper Statens avgjørelse).

Et tydelig retningsvalg

Derved ser det ut til at Sverige har tatt viktige skritt mot å avslutte det vi har kalt «svenske tilstander i skogen».

Målene for den svenske skogen vil stadig endre seg og nå ønskes det en del steder mindre bruk av skog enn før. Men Riksdagen har nå tatt valget om at når staten gjør slike omprioriteringer, skal dette ikke finansieres av den skogeieren som tilfeldigvis har de høye miljøverdiene på sin eiendom. Konsekvensen av svensk politikk må nå betales av den svenske staten.

Les også: Viktig erstatningsforslag fra den svenske regjeringen

Hvem skal betale for norsk skogvern?

I Norge har vi nå i over 20 år arbeidet langs linjen frivillig vern av skog. Stortinget har definert et mål om 10 % skogvern og prioritert dette i det enkelte statsbudsjett. Skogeierne har deretter stilt opp med arealer for å oppfylle Stortingets mål.

Men nå ser vi at vi er på vei inn i et annet landskap. De miljøorganisasjonene som har vært sterke tilhengere av frivillig vern, arbeider nå hardt med å få innført gratis, ufrivillig vern.

I debatten bruker man begrepene meldeplikt, kartlegging og ivaretakelse av arter, men målet er å begrense hogst. Gratis. Samtidig vil ordningen for frivillig vern dø. For frivillighet og ufrivillighet kan ikke eksistere ved siden av hverandre.

Les også: Tok opp meldeplikt med ministeren

«Svenske tilstander» er ikke bra i den norske skogen heller. Den svenske Riksdagen har foretatt et retningsvalg. Det er viktig at vi får edruelighet også i den norske debatten. Det dreier seg til syvende og sist om hvem som skal betale når skogeieren taper inntektsgrunnlaget sitt.