Forholdet mellom bruk og vern av arealer er en evigvarende diskusjon. Det handler om å avveie ulike hensyn som er vanskelige å sammenligne.
Bærekraft går ut på at man skal finne en balanse mellom de tre dimensjonene (klima/miljø, sosiale forhold og økonomi), men på det enkelte sted må man ofte avveie hensyn og tillegge det ene størst vekt.
Hvem skal ta regningen?
I den offentlige dialogen om skogen snakkes det om meldeplikt, kartlegging, registreringsmetoder, hensynssoner, bedre beslutninger og mye annet. Men uansett hvor mye kartlegging og prosesser man utfører, vil man stå igjen med de samme avveiningene: Skal naturressursen brukes eller ikke.
Se eller hør i Skogstudio: Meldeplikt på hogst er ingen god løsning
Og når vi snakker om igangværende bruk, som skogbruk alltid er, blir det neste spørsmålet om hvem som skal ta det økonomiske tapet. Er det den skogeieren som tilfeldigvis eier området med en sjelden art eller er det storsamfunnet som har bestemt at den arten skal beskyttes.
Spørsmålet settes ytterligere på spissen ved at det ikke er bransjen skogbruk som eventuelt blir påført et slikt tap, men noen få utvalgte skogeiere som har disse naturverdiene på sin eiendom.