Tillitsvalgte med blikket framover for framtidsskogen og samvirket

Glommen Mjøsen Skog har tradisjon for en to dagers samling for de tillitsvalgte i samvirket på slutten av høsten. Mens årsmøtet i april har en formell ramme, er høstmøtet et arbeidsverksted.

I år var det på forhånd lagt vekt på temaene framtidsskogen, samvirket og industrieierskapet, i tillegg til statusrapport fra administrasjonen. De tillitsvalgte var oppfordret til forberedelse gjennom et tilsendt grunnlagsmateriale. Gjennom de to dagene på høstmøtet på Elgstua i Elverum var det gruppearbeid, forberedte innlegg fra flere av de tillitsvalgte, og foredrag fra utvalgte ressurspersoner.

Framtidsskogen i et endret klima

Framtidsskogen vakte stort engasjement. Seniorkonsulent Geir Korsvold ga først oversikt over dagens ressurssituasjon.  I årene framover vil avvirkningsvolumet naturlig gå noe ned, og en del av volumet forskyves fra gran til furu.

Fagsjef skog, Sverre Holm, slo fast at når klimaet endrer seg, må vi også endre vår produksjonsstrategi.

– Etter siste istid har ikke klimaendringene skjedd raskere enn nå. Å fortsette som før, er derfor en dårlig strategi. Så – hvilke endringer gjør du i skogskjøtselen hos deg neste år? spurte Holm retorisk.

Råd og målrettede tiltak

Gjennom innlegget ga han innsikt og en rekke råd, der noen av de viktigste punktene kan oppsummeres slik:

• Vi må bidra til å etablere foredlingsprogram for nye treslag for framtidas klima
• Øke omfanget av markberedning og grøfterensk
• Bruke større planter
• Bruke andre provenienser og treslag
• Rotstop mot rotråte ved (all?) tynning
• Ungskogpleieaktiviteten må dobles
• Tynning skal være en planlagt og behovsvurdert aktivitet – det er ikke massevirkeprisen som skal styre tynningsstrategien
• Gjøre foryngelsen riktig første gangen – foryngelse som gir rett treslag
• Være forberedt på at vi vil få nye skadegjørere og nye sykdommer med nytt klima

Børre Rogstadkjærnet, tillitsvalgt i Sør-Østerdal skogeierområde, spurte om det vil være riktig å bytte ut provenienser ved planting allerede nå, for å tilpasse et varmere klima.

– Ja, det kan være, og du bør i alle fall ikke velge nordligere provenienser, svarte Holm.

Industrieierskap og samvirke

Under temaene industrieierskap og samvirke var det i enda større grad lagt opp til at de tillitsvalgte var førende, både i plenum og i gruppediskusjoner.

Mens skogbrukets industrieierskap opprinnelig ble tuftet på å sikre avsetning for tømmeret, vil det i framtida være flere faktorer som er viktige – all den tid tømmer sannsynligvis vil bli en knapphetsressurs. Mange var opptatt av at det er et mål i seg selv å bidra til å sikre at vi beholder industri lokalt i Norge.

Samvirkemodellen er en medlemsstyrt organisasjon, der andelseiernes tillitsvalgte styrer retningen for virksomheten.

Områdeleder Andreas Skolleborg i Havass var opptatt av at dette innebærer at Glommen Mjøsen Skog styres «nedenfra», og at medlemsdemokratiet må styrkes ytterligere fram mot 2030.

Carsten Bakke fra Ringsaker skogeierområde la vekt på at samvirkemodellen også må innebære at styret gis tillit, og at en må tåle gode diskusjoner og meningsbrytning.

Både Dag Rønning fra Trysilvassdraget skogeierområde og Trond Erling Haugen fra Vinger-Odal skogeierområde trakk fram betydningen av å få med de nye og de unge skogeierne. De må bli kjent med samvirket, og deres tankesett må få bli med inn i organisasjonen. Som Dag Rønning humoristisk påpekte:

– Det er bedre å henge sammen enn å bli hengt hver for seg.

Litt forenklet hadde områdeleder Lars Ligaarden i Gjøvik-Toten skogeierområde følgende oppsummering av hva han legger i ordet samvirke:

• S – Solidaritet
• A – Aktivitet
• M – Møteplasser
• V – Verdier
• I – Innovasjon
• R – Resultater
• K – Kunnskap
• E – Energi

Gjenkjennelige punkter, som også gir en god oppsummering av årets høstmøte!