Tok opp meldeplikt med ministeren

Sandtrøen deltok på den årlige vårsamlinga for skogbruket i Innlandet i Elverum 24.03.26.

Meldeplikt på hogst var første tema på programmet etter ministerens åpningstale, med foredrag fra næringspolitisk sjef Yngve Holth i Glommen Mjøsen Skog og Kristine Jacobsen, næringspolitisk rådgiver og jurist i NORSKOG.

Svenske tilstander

Holth la fram erfaringene fra Sverige, hvor antall klager på hogst til Skogstyrelsen har økt med 800 prosent på fire år. Myndigheter og systemer blir overbelastet, hogstaktivitet blir trenert og kostnadene øker.

– I Sverige har det blitt tydelig at skogeierne kommer i klem og at det i praksis går ut over forvaltnings- og eiendomsretten. Den svenske regjeringen har derfor lagt fram forslag om erstatning når beskyttelse av arter begrenser bruken av skogen, sa Holth.

Les også: Viktig erstatningsforslag fra den svenske regjeringen

Meldeplikt = søknadsplikt

Etter foredraget fylte Holth på med bakgrunnsinformasjon og argumenter i direkte dialog med Nils Kristen Sandtrøen (Ap).

Han slo fast at meldeplikt i praksis innebære søknadsplikt.

– Mange av de som ønsker seg meldeplikt, ønsker å stoppe hogst av skog som ellers kunne vært hogd. Da innfører vi privatfinansiert vern i Norge. Vi har en velfungerende ordning for vern gjennom frivillig vern av skog. Det er Staten som skal finansiere vern av skog, ikke et tilfeldig utvalg norske skogeiere, sa Holth.

Han la vekt på at kommunene allerede i dag har verktøy for å sikre at skogeierne oppfyller foryngelsesplikten (planting eller annen foryngelse etter hogst) – og andre tiltak som er hjemlet i skogloven.

– Men kommunene velger å ikke bruke virkemidlene. Når man ikke benytter de virkemidlene man har – og som virker – er det vanskelig å forstå hvorfor meldeplikt skal være et nyttig verktøy, sa Holth, og la til:

– I sum vil kommunene trenge flere hundre nye ansatte hvis det skal innføres meldeplikt.

Se film fra Skogstudio: Meldeplikt på hogst er ingen god løsning

Sandtrøen vil bruke skogloven, ikke meldeplikt

Sandtrøen pekte også selv på skogloven da han ble spurt om det finnes andre måter å sikre offentlig kontroll av skog.

– Ja, jeg mener at vi heller skal bruke mulighetene vi har gjennom skogloven. Jeg er tilhenger av en felles lovgivning i Norge, og at vi ikke skal ha ulike regler fra kommune til kommune, sa Sandtrøen.

Jurist Kristine Jacobsen fra NORSKOG var inne på det samme:

– Skal man innføre en forskrift, må det være for å løse et problem. I det vi har sett i prosessene i norske kommuner, er det ingen tydelige problembeskrivelser, sa hun.

Diskusjon om miljøregistreringer

Holth fikk også tatt opp med Sandtrøen det han betrakter som uryddig diskusjon omkring miljøregistrering i skog (MiS).

– Vi har en omforent, vedtatt metode som skogbruket følger ved skogbruksplanlegging med miljøregistrering. Samtidig ser vi at vi får diskusjoner om konkrete prosjekter for miljøregistrering i skog – som egentlig handler om kritikk mot metoden, og ikke kritikk mot gjennomføringen av prosjektet, sa Holth.

Skogbruk i samfunnsdebatten

Kommunikasjonsdirektør Gjyri Helén Werp i Norges Skogeierforbund tok for seg skogbruket i samfunnsdebatten, og la blant annet vekt på at det er en taus majoritet som støtter opp rundt et aktivt skogbruk.

– Noe av det viktigste for oss er å nå fram til de som ikke kan så mye om skogbruk, skape trygghet og forklare hva vi gjør på en enkel og tydelig måte. Skogbruket må vise ansikt gjennom menneskene i skogbruket. Slik bygger vi tillit, sa hun.

Kampanjen Skogløftet nådde 3,3 millioner unike brukere.

– Vi fortsetter nå med å bygge kunnskap hos unge målgrupper, sa Werp, og viste video fra et plantefelt: En hogstflate er ikke slutten på skogen – det er starten på en ny.

Øke tilveksten i skogen

Også landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen la vekt på betydningen av å bygge framtidsskogen i sin innledningstale.

Å overholde foryngelsesplikten, prioritere ungskogpleie og bruke mer treslagsblanding var blant tiltakene han framhevet.

– Vi kan ikke bare verne alt i dette landet. Skogbruk innebærer bruk av skog. Med avvirkningen vi har nå, må vi også gjøre det vi kan for å gjøre tilveksten desto større. Det er dessuten god klimapolitikk. Vi må styrke skogbruket som fornybar næring, og skape enda flere gode venner av skogbruket, sa han.