Gamle teknikker fungerer også for moderne skogsdrifter. I vinter har vi hentet ut flere tusen kubikkmeter tømmer på en 50 centimeter tykk såle av tele nordøst i Elverum. Her går det ingen veier.
Tekst og foto: Roar Ree Kirkevold / Magasinet Skog
I februar var Magasinet Skog med skogbruksleder Terje Hammer i Glommen Mjøsen Skog til skogs nord i Elverum for å se på en vintervei vi har anlagt med suksess:
Det store niakslede vogntoget lesser rolig ferskt sagtømmer helt til totalvekta når 74 tonn. Ekvipasjen med sjåfør Syver Simensen er med i et forsøk som skal vurdere alle sider ved å øke totalvekten opp fra 60 tonn slik de blant annet gjør i Sverige.
Det helt spesielle her i det flate furulandskapet noen mil nordøst for Elverum by er at det ikke finnes noen vei. Ja, bildet lyver ikke.
På barmark er det bare et gammelt, gjengrodd kjørespor du kan gå hit fra skogsbilveien over to kilometer lenger ute. Hvordan kan da det blytunge vogntoget ta seg fram her?
– Vi lager det vi kaller vinterveier innimellom, forteller Terje Hammer. Han er skogbruksleder hos Glommen Mjøsen Skog med ansvar for blant annet Elverum.
Allerede i fjor sommer planla de denne driften hvor to skogeiere tar ut 4500 kubikkmeter tømmer to kilometer fra nærmeste vei. En avstand som normalt hadde kostet mye i utkjøring med lastbærer.
Les også og se film: Hogst i bratt terreng med taubanedrift
På bar mark og med sommerlige temperaturer, stakk de ut hvordan de faktisk kunne kjøre helt inn hit rundt 600-700 meter fra selve hogsten.
– Vi brukte en gravemaskin for å flytte enkeltsteiner og fjerne stubber i traseen vi hadde stukket ut. Området er tørr furuskog, så det gikk fint. De få sporene vi etterlot oss gror snart igjen, sier Hammer.
– Så fort frosten kommer, begynner selve veiarbeidet. Først pakker vi snøen eller frosten med en lett firehjuling som vi kjører i hele veibredden. Hver kuldegrad fryser til og hjelper oss. Det gjelder å få så tykk telesåle som mulig. All snøen må entes pakkes sammen eller brøytes bort. Når det kommer mer frost og vi har en liten såle, går vi over til å bruke traktor med tvillinghjul. Veien må passes på hele tiden. Ujevnheter justerer vi med et skjær, forklarer Hammer.
– Så snart sålen er tykk nok, kjører vi inn hogstmaskinene og begynner drifta. Vi vet jo aldri hvor lang vinteren blir i disse dager. Det gjelder å raske på. Dessuten må vi ikke komme langt etter med tømmerbiltransporten. Tømmeret tåler jo ikke å ligge sommeren over, og det er store verdier på velta her, sier han.
I dag har han kjørt pickupen sin inn her for å se at alt går greit. Snart er det mars og da kan sola fort gjøre veien både glatt og klinete.
På et tidspunkt klarer ikke nattefrosten å holde på telen. Den begynner å tine også nedenfra.
– Da er det kjørt, sier Hammer. «Kjørt» i meningen; «over for i år». Kanskje går det flere år til neste gang telen blir tykk nok.
Vinterveien har kostet rundt 60 000 kroner. 30 000 til graveren og omtrent like mye til pakking og brøyting. Gevinsten er derimot betydelig større. Først får de ut verdifullt tømmer. Siden lastbæreren slipper å kjøre de drøye to kilometerne, sparer skogeierne omtrent hundre kroner per kubikkmeter i driftskostnader.
4500 kubikk ganger hundre kroner gir 450 000 kroner. Minus 60 000 kroner i veikostnader, gir en besparelse på 390 000 kroner. Det grove anslaget bærer bud om god butikk, selv om du må drive helt etter været.
Hammer vet at sjåførene som kjører på denne drifta synes det er eksotisk. Litt artig og tøft.
Sjåføren Syver Simensen er vant til forskjellige veistandarder. Han har ingen betenkeligheter med å kjøre det lange vogntoget på telelaget.
– Akkurat i år sliter vi litt med at det er så kaldt at snøen ikke pakker seg, men blir til sukker sier han. Resultatet blir noe mer humper og dumper enn ellers.
– I prinsippet kjører jeg som på en vanlig vei. I år har vi ligget på 10-20 kilometer i timen ut herfra med 74 tonn totalvekt.
Rett innenfor der de har lunnen, finnes også ei myr. For å ta vare på myra har de kavlet opp med omtrent 50 kubikkmeter smått bjørketømmer. Lastbærer går fint oppå der. Bjørketømmeret ligger i det som er som et islokk.
– Vi kommer til å la dette tømmeret bli liggende som død ved, sier Terje Hammer. Hver dag følger han værmeldinga. Har de mye tømmerkjøring igjen nærmere påske, må de sette inn flere tømmerbiler.
Tross alt er dette absolutt vinterarbeid.
