Hopp til innhold
Håkon Bakken, salgssjef tømmer, tror at tømmerprisene vil holde seg godt oppe i 2026. Foto: Hans Haug

– Jeg har ingen tro på at det blir overskudd av sagtømmer i Skandinavia i 2026. Dermed tror jeg prisene vil holde seg godt oppe, sier Håkon Bakken, salgssjef tømmer i Glommen Mjøsen Skog.

Rekordåret 2025

I likhet med 2024, har 2025 det vært preget av en paradoksal situasjon der det har vært kamp om råstoffet selv om sagbrukene er rammet av et labert byggemarked.

– Trelastmarkedet er internasjonalt, og sagbruksindustrien har berget arbeidsplasser ved å eksportere trelast i en gunstig valutasituasjon med svak krone mot euro, forklarer Bakken.

Sagbruksindustrien har dermed i stor grad opprettholdt produksjonen. Slik har behovet for tømmer forblitt stort, etterspørselen høy, og prisene har steget i takt med etterspørselen. De økte gjennom første halvår i 2025, og nådde toppen på sommeren.

Les også: Tømmermarkedet og en krevende spagat

Norge satte ny hogstrekord med 13,5 millioner kubikkmeter tømmer omsatt i 2025 – én million mer enn året før.

– Våre skogeiere har levert godt i tråd med industriens behov. Hadde det ikke vært avsetningstrøbbel for massevirke sist høst, ville volumet vært enda litt høyere, sier Bakken.

Tømmeravvirkning i Norge målt i millioner kubikkmeter, omsatt volum per år. Kilde: Landbruksdirektoratet (www.landbruksdirektoratet.no).

Prisene gikk ned i løpet av høsten, furu mer ned enn gran. Bakken ser for seg at prisene nå er mer stabile, og legger vekt på at de fortsatt ligger på et høyt nivå.

– Det er naturlig nok bare et fåtall skogeiere som traff akkurat på markedstoppen vi hadde sist sommer. Ser vi på prisutviklingen de ti siste årene, har vi fortsatt høye tømmerpriser, sier han.

Les også: Fortsatt høy tømmerpris og rotnetto for skogeier

Bakken tror prisene vil holde seg godt utover 2026.

De siste årene har det vært en markant prisøkning, spesielt fra 2022 til 2025 (grønn graf). Den brune grafen viser et glidende gjennomsnitt på pris. Det vil si at hvert brunt punkt viser gjennomsnittlig pris de siste ti foregående årene. Eksempelvis når snittprisen er oppgitt til 344 kr i 2018, så viser den gjennomsnittet i perioden fra og med 2009 til og med 2018.

Effekten av stormskader

Han varsler at skogskadene fra stormen «Johannes» i romjula kan merkes i markedet utover 2026 – men ikke så mye som enkelte tror. Skadene ble svært store i midtre deler av Sverige. Her hos oss var det mindre skadeomfang – det verst råkede området var langs svenskegrensa fra Trysil og nordover.

– Svenskene vurderer omfanget av «Johannes» til rundt 10 millioner kubikkmeter virke. Mye av dette er yngre produksjonsskog, sier Bakken.

Etter stormen kom store mengder snø, slik at rydding av vindfall går smått. Mye av arbeidet må vente til det blir mindre snø.

– Det meste av dette kommer ikke inn i markedet før i andre kvartal, sier han.

Stormvolumet utgjør rundt 10 prosent av en svensk årsavvirkning.

– I utgangspunktet vil ikke dette påvirke markedet noe særlig. Men lokalt i Sverige tror jeg det vil få effekt. Det er høy andel massevirke i disse volumene, men tidkrevende å hente ut yngre skog. Entreprenørkapasiteten er begrenset, og vil nok bidra til for lite sagtømmer i lokalgeografien, og kanskje balanse for massevirke. Dette blir vel verdt å følge med på, sier han.

Sagtømmermarkedet holder seg sterkt

Generelt tror Bakken det blir et godt år for sagtømmer, selv om sagbrukene sliter. De fleste sagbruk signaliserer at 2026 blir nok et krevende år.

– Om det lysner i markedene, er det få som tror på en veldig boost i år, sier han.

Mens regjeringen har prognosert en vekst i boligbyggingen på 12 prosent i 2026, er næringen selv fortsatt pessimistisk, og mener det er lite sannsynlig med en bedring i løpet av de første seks månedene.

– Uansett er det for lite sagtømmer tilgjengelig i Skandinavia for å dekke sagbrukenes behov ved full drift. Skal det bli overskudd av sagtømmer, må mange industrier ta ned aktiviteten vesentlig. Det tror jeg ikke vil skje, sier Bakken.

Borregaards avanserte bioraffineri i Sarpsborg bruker tømmer til å produsere miljøvennlige biokjemikalier som kan erstatte oljebaserte produkter. Håkon Bakken trekker fram Borregaards satsing på forskning og økonomiske resultater som imponerende. Foto: Hans Haug

Tøffere press på massevirke

Treforedlingsindustrien har også hatt et tøft år.

– Massevirkeprisene har falt, og mange industrivirksomheter har satt i gang effektiviseringsprogram. Det er likevel ikke nok hos alle aktører, sier Bakken.

Her i Norge trekker han fram at Borregaard står i en positiv særstilling.

– De leverer økonomiske resultater over tid, som mange misunner dem. Det skyldes at de har utviklet produkter som markedet ønsker, og som det er liten eller ingen konkurranse på. De har satset tungt på forskning. Det er rett og slett imponerende! sier Bakken.

Glommen Mjøsen Skog er en betydelig leverandør av massevirke til Borregaard.

Planlegg godt, og invester i framtidsskogen

Bakken har klare råd til skogeierne:

– Følg opp skogbruksplanen din, og legg en årsplan. Våre skogbruksledere er klare for å bli kontaktet, og vi legger til rette for å utnytte kapasiteten maksimalt. Jo før du tar kontakt, desto bedre kan vi planlegge driftene utover våren og sommeren. Det er gode utsikter for 2026, sier han.

Han oppfordrer også til å bestille ungskogpleie.

– De fleste skogeierne har bestand med behov for ungskogpleie. Vi vet at den fornybare skogressursen blir viktig framover. Derfor må vi skape en robust framtidsskog, som kan fylle tømmerbehovet om noen tiår – og for kommende generasjoner, sier Bakken.