Valgte lukket hogst i et helt spesielt skogområde

– Jeg synes det er interessant å kunne være med på å teste nye hogstmetoder, sier Bergerud.

De unge skogeierne har tatt turen ut i skogen med skogbruksleder Ingrid Sandtorp Thorvaldsen i Glommen Mjøsen Skog for å se på resultatet etter vinterens hogst.

Skogeierparet overtok gård med tilhørende skog i 2020. Eiendommen er på rundt 1200 dekar, hvor om lag halvparten består av skog og skogsbilveier. De beskriver seg selv som aktive og engasjerte skogeiere, med skogbrukserfaring og interesse fra begge sider av familien.

Les også: Har du planer om hogst? Vi hjelper deg gjerne!

For dem handler skogbruk både om næring, forvaltning og nysgjerrighet.

– For oss er skogbruk en viktig del av ressursgrunnlaget på eiendommen. Det handler både om inntekt og om forvaltning, og så er det jo en veldig langsiktig næring, ofte to–tre generasjoner fram, sier Bergerud.

Tidligere har de gjennomført flatehogst der det har vært riktig, men i dette området ønsket de å utforske andre løsninger.

– Det er ikke alle områder som er like egnet for å prøve dette. Derfor var vi veldig heldige som hadde et så godt utgangspunkt her, forteller Bergerud.

Et sjeldent godt utgangspunkt

Skogområdet som ble valgt, skilte seg tydelig ut allerede i planleggingsfasen. Feltet egner seg nemlig spesielt godt for bledning, en form for lukket hogst som stiller store krav til både skogstruktur og planlegging.

– Området her egner seg godt fordi vi har trær i alle aldre, med ulik høyde og diameter. I tillegg har vi grunnforhold som drenerer godt og er faste å kjøre på, sier Thorvaldsen som har planlagt hogsten og gitt råd til skogeierne underveis.

Også skogeierne opplevde tidlig at området hadde særskilt gode forutsetninger.

– Glommen Mjøsen Skog gjorde en grundig planlegging av hogsten, og i tillegg var NMBU nysgjerrige og ønsket å hente erfaringer fra området. Tilbakemeldingene var at dette var et av de beste utgangspunktene de hadde vært borti, sier Skiaker Aschjem.

Planlagt for langsiktig drift

Bledningshogsten som ble gjennomført i vinter, er første steg i en langsiktig plan for området. I denne omgang er det først og fremst etablert permanente kjøreveier, som skal fungere som hovedfartsårer for framtidige uttak. Senere vil det bli tatt ut enkelttrær og mindre grupper med trær med jevne mellomrom.

Hogsten er planlagt med tanke på at området skal kunne drives videre med bledningshogst over tid, med intervaller på rundt 15–20 år. Målet er å legge til rette for naturlig foryngelse og en jevn produksjon, samtidig som inngrepene i skogen holdes på et jevnt nivå.

– Drømmescenarioet her må jo være at det kan gå av seg selv, også for neste generasjoner, sier Skiaker Aschjem.

Han legger til at han er godt fornøyd med både planleggingen og gjennomføringen, som har vært grundig forberedt.

Lukket hogst stiller nemlig høye krav til entreprenørene. Hogsten i Ås ble utført av Marcus Andersson og Ulf Jansson i Unneberg Skogsdrift, som har gjort en fremragende jobb med å ta ut riktige trær, samtidig som resterende skog og mark ble skånet mest mulig.

Hensyn til omgivelsene

Skogen ligger tett på bebyggelse og brukes jevnlig av både en lokal barnehage og turgåere. Det har gjort skogeierne ekstra bevisste på hvordan skogbruket gjennomføres.

De forteller at de helt siden de tok over gården har vært nøye med å informere om hogst og med å begrense inngrepene der det er mulig.

– Vi bor tett på folk som bruker skogen, så vi har vært nøye med hvordan vi hogger og med å informere godt når det skal gjøres inngrep, sier Skiaker Aschjem.

Økonomi som del av helhetsvurderingen

Økonomi har også vært en del av vurderingene. Lukket hogst gir lavere uttak nå, men skogeierne ser dette i et langsiktig perspektiv.

– Det økonomiske var naturligvis en viktig vurdering. Det er mindre inntjening på kort sikt, men samtidig slipper man planting og ungskogpleie, sier Bergerud.

På tidligere flatehogster har skogeierne hatt utfordringer med store mengder gress og rødhyll, noe som har gjort det krevende å lykkes med planting. Med bledningshogst håper de det blir lettere å få opp ny skog, fordi det vil gi mer skygge, som gjør at grantrærne fra den naturlige foryngelsen vil tåle konkurransen fra gress og rødhyll bedre.

De er derfor spente på å følge utviklingen videre fram mot neste hogst, som blir om 15–20 år.

Med blikk for framtida

Den lukkede hogsten er en del av en helhetlig forvaltning av eiendommen. Tidligere har skogeierne blant annet plantet eik i deler av skogen sin for å teste nye løsninger, og de er åpne for å utforske ulike måter å drive skogen på.

– Vi er kanskje litt søkende og har hatt lyst til å prøve litt nye ting i skogen, både med planting av eik og nå med lukket hogst, sier Skiaker Aschjem.

Dersom erfaringene over tid skulle tilsi at det er behov for endringer, er det mulig å justere kursen senere.

– Hvis denne lukkede hogsten i verste fall ikke fungerer, kan vi gå tilbake til vanlig flatehogst neste gang. Men det er verre å gjøre det i motsatt rekkefølge, sier Skiaker Aschjem.

Fornøyde med resultatet

Etter hogsten som ble gjennomført i vinter, er skogeierne svært fornøyde med resultatet. Inngrepene er lite synlige, og det er i hovedsak kjøreveiene som viser at det har vært drift i området.

Bergerud forteller at hun var spent på hvordan området ville se ut etterpå, men opplever at skogen i stor grad har beholdt preget sitt.

– Jeg synes jo det var et estetisk, veldig flott område i utgangspunktet, og jeg har vært litt spent på om det ville bli veldig stor forandring. Men når jeg ser resultatet, synes jeg ikke det – og jeg er veldig fornøyd, forteller hun.

Nå ser skogeierne fram til å følge utviklingen videre i området som har uvanlig gode forutsetninger for bledningshogst.

Se flere bilder fra området under: