Vi må bygge landet på nasjonale verdikjeder

Byggeaktiviteten i Norge ligger på et bunnivå, og treindustrien sliter. Boligbygging og nødvendig oppgradering av eksisterende privat og offentlig bygningsmasse blir utsatt på grunn av krevende økonomiske tider. Resultatet er færre jobber, svakere beredskap og tapte klimakutt. Dette er en ond sirkel som må brytes.

Store ringvirkninger

En stadig lavere byggeaktivitet er ikke bare et problem for den trebaserte industrien. Denne gir færre oppdrag til entreprenører, snekkere, rørleggere og elektrikere, og mindre aktivitet i transport og leveranser.

En av de viktigste fastlandsindustriene våre er basert på skogen. Treindustrien har innovasjonsevne, kapasitet og kompetanse, og leverer materialer til byggsektoren. Dessuten har vi ennå noe industri som lager klimavennlig fiber til emballasje, kartong og papirprodukter – materialer som erstatter fossile løsninger og er etterspurt globalt.  Når vi bygger opp trebasert industri, handler det om hele verdikjeder og framtidige eksportmuligheter.

Ta vare på industrien vi har

Erfaringene etter nedleggelse av tidligere bedrifter innen papir og emballasje, som Union, Tofte, Peterson og Follum, har vist hvor vanskelig det er å få startet ny virksomhet når industri legges ned. Sverige og Finland er i dag ledende innen produksjon av tremasse – vi er i stor grad blitt henvist til plassen som råvareleverandør for den andelen av tømmeret som går til papir og emballasje. Det underbygger hvor viktig det er å ta vare på den industrien vi har.

Nå sliter også sagbrukene, som vi har mange av innenlands. Den pågående snuoperasjonen i Moelven er et av eksemplene på dette.

Politikk virker

Utviklingen kan påvirkes av politiske beslutninger. Et konkret eksempel er planene om en ny tremassefabrikk på Follum i regi av Viken Skog. Prosjektet står i fare etter Miljødirektoratets avslag på utslippstillatelse og påfølgende lang saksbehandlingstid i Klima- og miljødepartementet. Regjeringen er nå under sterkt press i saken fra blant andre LO, NHO og flere politiske partier.

Norge har skogen. Vi har sagbruksindustrien. Vi har folkene. Likevel står vi i fare for å la mye av verdiskapingen skje andre steder.

Da revidert statsbudsjett ble lagt fram denne uka, kom det fram at regjeringen har senket sin forventning til boligbygging fra 11,7 prosent vekst i statsbudsjettet sist høst, til 3,2 prosent nå. Det er alvorlig, og bør føre til tiltak: Framskynde offentlige byggeprosjekter, bruke Husbanken mer aktivt og prioritere ny norsk industri og norske materialer. Forenkling av prosesser og regelverk kan spare både tid og kostnader.

Skape verdiene selv

Dette er ikke særinteresser. Det er samfunnsøkonomisk smart, og god klima- og beredskapspolitikk. Det handler om å sikre og videreutvikle arbeidsplasser i hele landet, og sørge for at verdiskapingen skjer i Norge.

Norge har blitt vant til å svømme i oljepenger, og vi må ingenting. Det vi trenger kan vi bare kjøpe fra utlandet – tror vi. Med denne tankegangen er vi i ferd med å avindustrialisere landet. Vi må skape verdiene selv – ikke basere Norges utvikling på avkastning fra oljefondet med finansinntekter vi har liten eller ingen innflytelse på. Det er for sent å innse konsekvensene den dagen oljebadet er slutt.