Antall klager på hogst til Skogsstyrelsen i Sverige har økt med 800 prosent på fire år. Myndigheter og systemer blir overbelastet, aktivitet blir trenert, kostnadene øker og bruksrettighetene svekkes.
Derfor har den svenske regjeringen nå lagt fram et forslag om full erstatning når skogen ikke kan drives av hensyn til arter. Næringspolitisk sjef Yngve Holth har skrevet denne kommentaren om det rykende ferske forslaget:
Påtrykk fra interessenter
Skogeierne i Norge er viktige bidragsytere til biologisk mangfold. Gjennom blant annet variasjon av hogstformer, etablering av nøkkelbiotoper og kantsoner mot vann får vi en skog som er rik på arter og varierte livsmiljøer. En annen viktig bidragsyter er etableringen av større fredningsområder i form av naturreservater.
Skog er viktig for mange, og det er bra at mange har meninger om drift av skog. Men i dag ser vi en rekke medieutspill der ulike interessenter hevder at det ikke skal drives skogsdrift fordi skogen er gammel, har et særpreg, er mye brukt som turområde eller er spesielt artsrik. Selskaper som Viken Skog eller Glommen Mjøsen Skog kritiseres for å hogge tømmer i slike områder.
Skogeierne i klem
Men samvirkeorganisasjonene eier ikke skog. Presset rettes i realiteten mot noen få skogeiere som tilfeldigvis eier de eiendommene der miljøverdiene finnes. Hvis denne påtvungne ikke-bruken vinner fram, får vi en situasjon der noen få norske skogeiere skal betale prisen for vern av skog.
Sverige har et litt annet system enn Norge med bl.a. meldeplikt. Der har man de siste årene sett en sterk økning av tilfeller der skogeiere ikke får drive en stor del av eiendommen sin på grunn av en sjelden art. Dette har ført til et stort press om at regjeringen må ta ansvar. Statens ønske om å ta skog ut av bruk, kan ikke finansieres av et tilfeldig utvalg svenske skogeiere. Skogeierne har havnet i klem.
Full erstatning
7. januar la den svenske regjeringen fram et forslag om at skogeier skal ha rett til full erstatning når skogeier ikke får lov til å hogge skogen av hensyn til spesielle arter. Skogeieren skal da ha krav på samme erstatning som ved opprettelse av naturreservat. I Sverige utgjør erstatningen i slike saker 125 prosent av markedsverdien.
De norske skogeierne skal selvsagt fortsette å ta sin del av ansvaret for naturmangfoldet. Men avsetning av områder til ikke-bruk i et større omfang, er Statens ansvar. Derfor har skognæringen i over 20 år arbeidet med frivillig vern av skog, som nå heldigvis har fått en stor bevilgning på statsbudsjettet.
Les også: Viktige økninger i statsbudsjettet
Ønsker seg «svenske tilstander»
Natur- og miljøorganisasjoner i Norge presser nå på for å innføre en rekke innskrenkninger i skogeiers mulighet for å utnytte skogen. Et uttalt strategisk mål er nasjonal melde- og søknadsplikt for hogst, stans i hogst av gammel naturskog, forbud mot hogst i hekke- og yngletid og et strengere lovverk og kontroll.
Les også: Holth&Holth i debatt om meldeplikt på hogst
Et mål med meldeplikt kan være å lage «svenske tilstander» i den norske skogen, med klagebonanza, et stort byråkrati for å håndtere klagene, og langvarige prosesser som i praksis hindrer hogst. Vi advarer på det sterkeste mot slike tiltak i Norge. Dersom det mot formodning, og til tross for de negative erfaringene i Sverige, likevel skulle tas skritt i den retning i Norge, må også erstatninger følge med slik som den svenske regjeringen nå tar til orde for. La det være klart: Fredning av skog skal finansieres av Staten.