Hopp til innhold
Næringspolitisk rådgiver Anita Ihle er glad for at partiene har lyttet til skogbruket, og at det nå er oppnådd vesentlige påplusninger gjennom budsjettforliket. Foto: Hans Haug

Artikkelen ble først publisert 2. desember. Den er oppdatert etter budsjettforliket 3. desember.

Natt til onsdag 3. desember ble det enighet mellom Ap, Sp, Rødt, SV og MDG om endelig budsjettforlik. Dette forliket har flertall i Stortinget. I tillegg til momentene i enigheten med Sp og Rødt (se omtale nedenfor), kom det en ytterligere påplusning på frivillig vern av skog.

Ap la først inn 357 millioner kroner til dette formålet. I enigheten med Rødt og Sp kom det inn 500 millioner i påplusning. Til sist, i enigheten med SV og MDG, kom det inn enda en halv milliard, slik at summen er 1,357 millioner kroner.

Historisk høy bevilgning

Næringspolitisk rådgiver Anita Ihle er godt fornøyd med budsjettforliket.

– Gjennom forhandlingene har flere viktige tiltak kommet på plass. Og vi har fått en historisk høy bevilgning til frivillig vern av skog. Dette er en ordning som myndigheter, naturvernorganisasjoner og skognæring er enige om at fungerer godt. Behovet er stort, og 2000 skogeiere står i kø for å verne 600 nye områder. Med denne bevilgningen følger regjeringsflertallet opp Stortingets mål for vern av skog på en god måte, sier Ihle.

Stortinget har satt mål om å verne 10 prosent av skogen i Norge. I dag er 5,4 prosent av skogen vernet.

– Vi i skognæringen er tydelige på at vi trenger minimum 1 milliard årlig til frivillig vern av skog, for å sikre forutsigbarhet, oppslutning om ordningen og fornuftig framdrift. Forhåpentlig kan vi med dette se en slutt på den årlige jojo-politikken med vernemidlene i forbindelse med forhandlingene til statsbudsjett, sier Ihle.

Les også: Derfor er skogvern viktig for et aktivt skogbruk

Flaskehalser i vegnettet

Ap-regjeringens forslag til statsbudsjett innebar blant annet halvering av bevilgningene til skogsbilveger og frivillig vern av skog.

Gjennom forhandlingene med Sp og Rødt ble det enighet om følgende:

  • Klimatiltak i skog: 30 millioner kroner
  • Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket: 20 millioner kroner
  • Flaskehalsprosjekt for veger for skogbruket: 25 millioner kroner
  • Økt bevilgning til frivillig vern av skog

– Budsjettforliket gir tydelige signaler om økt satsing på skogbruk og klimatiltak. Dette er gode nyheter for skognæringen og for Glommen Mjøsen Skog, sier Anita Ihle.

Styrker skogbrukets rolle

Hun er opptatt av at partiene løfter fram skogbruket som en viktig del av det grønne skiftet:

– Forliket inneholder flere tiltak som vil bidra til både verdiskaping og klimainnsats, sier hun.

Her legger Ihle vekt på følgende:

  • Historisk bevilgning til frivillig vern av skog – dette betyr en betydelig styrking av arbeidet med å bevare viktige skogområder.
    Her var det opprinnelig lagt opp til å kutte fra 826 millioner kroner i 2025, til 356,7 millioner kroner i 2026. Med påplusningen av en milliard kroner, kommer potten nå opp i 1,357 milliarder kroner.
  • 30 millioner kroner til klimatiltak i skog – midler som kan brukes til tiltak som binder karbon og reduserer utslipp. Dette gjelder tiltak som tettere planting, gjødsling, ungskogpleie, råteforebygging og skogplanteforedling.
  • 20 millioner kroner til verdiskapingstiltak i skogbruket – for å utvikle nye produkter og tjenester basert på skogressursene.
  • 25 millioner kroner til flaskehalsprosjekt for skogsbilveger – bedre infrastruktur gir mer effektiv drift, lavere kostnader og også mindre kjøring i terrenget.

I tillegg er det verdt å merke seg at det bevilges 100 millioner kroner til naturrestaurering, samt styrking av ordningene Klimasats og Natursats.

Les også: Helt uforståelig skogvern-kutt

God dialog med stortingspartiene

Det er god sammenheng mellom budskap som Glommen Mjøsen Skog og Norges Skogeierforbund har spilt inn i budsjettprosessen, og budsjettforliket.

Her er momenter som Ihle har lagt vekt på både til sentrale personer i budsjettforhandlingene og til stortingsrepresentanter fra våre områder:

  • Transportpakke for skog
    Prioriter midler til skogsveier, tømmerterminaler og jernbanekapasitet for å redusere kostnader og utslipp. Utarbeid en nasjonal transportplan for effektiv og klimavennlig logistikk.
  • Klimatiltak for skog
    Innfør tilskuddsordning for planting på nye arealer og styrk midlene til skogkultur. Sett et nasjonalt mål om netto økning i skogareal.
  • Industriløft for skog- og treindustrien
    Øk bevilgningene til teknologiutvikling, innovasjon og kompetanseheving. Få på plass en nasjonal strategi som sikrer konkurransekraft og grønn omstilling i hele verdikjeden.
  • Frivillig skogvern
    Øk bevilgningen til minst 1 milliard kroner årlig for å opprettholde tempo og tillit. Sikre langsiktig finansiering og videreutvikle ordningen som et virkemiddel for naturmangfold, klima og forutsigbare grunneierrettigheter.

Fortsette viktig arbeid

Ihle legger vekt på at gjennomslaget i statsbudsjettet er del av vesentlig, langsiktig arbeid, som nå fortsetter med full styrke.

– Vi er blant annet opptatt av å få på plass et stort planteløft, der skogens rolle for klima blir ytterligere forsterket. I dag planter vi systematisk etter hogst, og Glommen Mjøsen Skog setter ny rekord med over 18 millioner skogplanter i år. Gjennom en nasjonal satsing i samarbeid med myndighetene bør vi øke skogplantingen på nye arealer, slik at vi oppnår en netto økning i skogarealet i Norge. Slik utnytter vi skogens klimapotensial på en god måte, understreker Ihle.

Les også: Klar beskjed til politikerne: Vi må plante mer!