Glommen-Mjøsen Skog - - Jeg er trygg på at skogbruksleder og entreprenør gir meg høy sagtømmerandel

- Jeg er trygg på at skogbruksleder og entreprenør gir meg høy sagtømmerandel

Sagtømmerprisene er på stigende kurs og Ingrid Sætersmoen i Elverum er blant skogeierne som i vinter har ei drift der den såkalte tvilsstokken er jokeren for å øke lønnsomheten.

Merete Haagenrud 11.01.2021

- Jeg får en følelse av ærefrykt når jeg ser at skogen blir hogd. Jeg ser min rolle i de lange linjene, nå er det opp til meg å forvalte skogeiendommen, sier skogeier Ingrid Sætersmoen.

Det er en gråkald dag før jul i skogen som ligger i Risberget, på grensa til Våler i Innlandet.

IMG_1897.jpg

Her skal det hogges 1700 kubikkmeter tømmer. Ingrid står sammen med skogbruksleder Emil Kulusveen fra Glommen Mjøsen Skog og skogsentreprenør Knut Magnor (th) og snakker om forventninger til økt sagtømmerandel i den pågående drifta.

Én av tre tvilsstokker gir uttelling

Sagbrukene roper på mer tømmer for å dekke det hete trelastmarkedet, samtidig som det er overskudd av massevirke.

Glommen Mjøsen Skog har derfor gitt sine entreprenører kjøreordre om å legge tvilsstokken i haugen for sagtømmer.

IMG_1890.jpg

- Sagtømmeret skal være rett nok til å skjære plank og stenderverk på sagbruket. Krok – en sleng på stammen - er en av de hyppigste årsakene til at tømmeret havner i massevirkelunna, men her er det nyanser, sier skogbruksleder Emil Kulusveen.

- En sleng på stammen betyr ikke nødvendigvis at tømmerstokken ikke kan bli til planker og bord. Dette er et eksempel på en tvilsstokk som vi nå vil ha i sagtømmerlunna, sier Emil.

Med dagens store prisspenn mellom sagtømmer og massevirke vil det lønne seg at en større del av tvilsstokkene legges i haugen for sagtømmer i stedet for massevirke, selv om det kan føre til høyrere utleggsandel.

- Våre beregninger viser at når én av tre tvilsstokker blir godtatt som sagtømmer vil skogeier tjene på dette. Målet er å oppnå høyest mulig rotnetto, og med prisspennet som er mellom sagtømmer og massevirke tilsier dette at vi skal akseptere utleggsandeler på 5-7% på et gjennomsnittlig hogstprosjekt nå, forklarer Emil.

IMG_1872.jpg

- Trygg på at skogbruksleder gir gode råd

Ingrid Sætersmoen er en travel trebarnsmor og privatpraktiserende lege som har bosatt seg med mann og barn på familiegården på Øksna i Elverum.

Hun overtok eiendommen i 2015, og familien var aldri i tvil om at de ønsket å drive eiendommen videre. Kontakten med Glommen Mjøsen Skog ble videreført fra avtroppende til påtroppende eier.

- Det var lett å velge Glommen Mjøsen Skog, i første omgang fordi faren min har hatt et godt samarbeid med dere, sier Ingrid.

- For egen del har jeg selvsagt fokus på å utnytte priser og ressurser og så langt har jeg ikke hatt noe å utsette på dette, fortsetter Ingrid.

Hun forteller at forventninger går på den faglige kvaliteten på vurderinger og at det tilbys priser tilsvarende konkurrentene.

- Men like viktig er kontakten med skogbruksleder. Jeg setter pris på Emil og hans gode råd, og er trygg på at han ivaretar kontinuitet og kvalitet, sier Ingrid.

Emil kvitterer med å understreke hvor viktig det er å bygge gode relasjoner med skogeier og legge langsiktige planer for den enkelte skogeiendommen.

IMG_1894.jpg

Lomper seg til sagtømmer 

Vi trasker i kjølvannet av hoggeren og hopper mer eller mindre elegant over tømmerstokker med ulik fargemerking som skiller sagtømmeret fra massevirket, og vi kikker på avkappede lomper som ligger igjen.

Skogbruksleder Emil Kulusveen peker på råteflekker og andre feil for å forklare hvorfor tømmerstokken er avkortet.

- Lomping betyr kort og godt at du kapper bort en bit av stokken for å fjerne virkesfeil. Hvor mye av stokken som lompes avhenger av feilen, men målet er alltid å få flest mulig sagstokker ut av hvert eneste tre, forteller Emil.

IMG_1862.jpg

Kapper alltid for mest mulig sagtømmer

Ingrid forteller at hun så langt som mulig følger med på pågående drifter og øvrige tiltak som gjøres i egen skog, og at hun gjerne tar en tur i skogen når hosgtmaskina er i gang hvis hun har anledning.  

Skogsentreprenør Knut Magnor er en av Glommen Mjøsen Skogs entreprenører i Elverumsområdet. Han har lang fartstid og er godt forankret i systemet. I løpet av sekunder vurderer han treet før han bestemmer seg for hvordan stokken bør kappes.

- Jeg ser etter råte, krok, gankvist, føyrer eller andre skader, forteller Knut.

- Når jeg oppdager feil som ikke er innenfor målereglementet forsøker jeg å fjerne denne delen av stokken og kapper den slik at den allikevel havner i sagtømmerlunna, sier han. 

IMG_1909.jpg

Fordel med forhåndsryddet bestand

Drifta har vært planlagt over tid, og da Emil henvendte seg til Ingrid og rådet henne til å forhåndsrydde var hun helt med på dette. Emil forklarer at deler av området hadde mye underskog som det ville være en stor fordel å fjerne før hogst.

- Forhåndsrydding er fjerning av småtrær som ikke er drivverdige, slik at du sitter igjen med en oversiktlig flate, forteller Emil.

At man ikke ser skogen for bare trær kunne ikke vært mer treffende når Knut beskriver forskjellen på et forhåndsryddet og uryddet bestand.

- Det gir bedre oversikt og jeg ser hva jeg har å jobbe med. Det blir enklere å aptere riktig, det vil si kappe stammen optimalt med tanke på sagtømmerandel, produksjonen øker som igjen er en fordel for skogeier, forteller skogsentreprenøren.   

- ALLMA er min venn

Vi blir stående og betrakte hogstfeltet da spørsmålet om hvor gammel skogen egentlig er dukker opp. 

- Det skal jeg fort finne ut, sier Ingrid og finner fram til ALLMA-appen på telefonen. ALLMA er min venn og er alltid med.

- Den er 93 år! Det betyr at vi må to generasjoner tilbake for å finne grunnlaget for dagens hogst - det setter langsiktigheten i skogforvaltningen i perspektiv.  

Ingrid forteller at hun har god nytte av å bruke den digitale skogbruksplanleggeren ALLMA, som er en tjeneste som Glommen Mjøsen Skog tilbyr. Hun har alltid skogbruksplanen med seg i lomma, og tenker «skogeier» når hun går rundt på egen eiendom. At hun har tatt rollen innover seg blir tydelig når hun ser på skogen rundt seg og sier:

- Snødekte trær betyr vakker jule- og vinterstemning for de fleste, men for meg betyr det frykt for toppbrekk!