Glommen-Mjøsen Skog - - Vi skal bli landsledende i sporløs kjøring

- Vi skal bli landsledende i sporløs kjøring

Kjørebru av stokker og bar. Foto: Trond Prestrud

-Skal vi få lov å drive med det vi gjør, må det se ordentlig ut etter oss, sier skogsjef Johannes Bergum i Glommen Mjøsen Skog. Samtlige entreprenører som andelslaget samarbeider med kurses nå i «sporløs Kjøring». – Målet vårt over tid er å bli landsledende på dette, sier Bergum.

Silje Ludvigsen 06.12.2019

Skogbruket har gått fra å være en vinterbasert næring på telet mark, til å drive året rundt, samtidig har stadig færre i befolkningen noe forhold til skogsdrift.

-De fleste som bor i Norge tenker på skog og utmark som fritid, og ikke som en næring som skaper verdier og arbeidsplasser, sier Bergum.

- Vi må ta inn over oss at samfunnets søkelys på vår næring har en annen innfallsvinkel enn før. «Sporløs Kjøring» er derfor viktigere enn noen gang. Slurver vi der, kan vi få ytterligere begrensinger på å drive skogsdrift i framtida, sier Bergum.

Ingen bygde bruer – så skjedde det noe
Skogavdelingen i Glommen Mjøsen Skog, med Bergum i spissen, har nå satt i gang kursing av samtlige entreprenører og skogbruksledere for å øke felles kompetanse og forståelsen innen terrengtransport.

gruppa 1.jpg
Fagsjef Jan Gaute Lie, Ulf Eriksson fra Rätt Metod, Arne Ivar Øvergård fra Stora Enso, skogsjef Johannes Bergum. Foto: Silje Ludvigsen

I november ble det holdt regionale samlinger, der fagsjef Jan Gaute Lie i Glommen Mjøsen Skog innledet for forsamlingen på over 300 skogsmaskinførere:

-Da jeg for noen år siden spurte forsamlinger som denne om de hadde bygd bru for å unngå kjøreskader, var det bare én som rakk opp hånda. Vi som andelslag hadde heller ikke etterspurt det. Men så skjedde det noe for noen år siden, og nå legger entreprenører ofte ut bilder fra skogen der de har bygget bruer og baret i stiene. Det er knallbra! sier Lie.

Klissvått klima krever nye metoder
Kortere vintre og mer regn i barmarksperioder fører til stadig flere utfordringer for skogsdriftene.

skador2.JPG
Eksempel på sporskader i terrenget. Denne type hendelser meldes inn som avvik og det vil settes inn tiltak for å rette opp i skaden. Foto: Silje Ludvigsen

Som følge av klimaendringer ble det i 2015 satt i gang et prosjekt av Mjøsen Skog og Skogkurs, som het «Sporløs Kjøring». Der man så på 60 drifter og målte skader i terrenget. Prosjektet resulterte i at det ble satt i gang bedre planlegging av driftene og entreprenører tok i bruk markfuktighetskart.

Men dette er ikke standard i hele geografien, og nå er målet at det fusjonerte Glommen Mjøsen Skog, sammen med entreprenørene, skal utvikle en metodikk som det kjøres etter. Samlingen i november var første steg mot hva som skal bli arbeidsmetoden for Glommen Mjøsen.

 

spor skader iveg.jpg
Det blir mye slitasje på skogsmaskinene når dette er basvegen. Bruk av markfuktighetskart, baring og bedre planlegging er tiltak for å unngå dette. 

Ser til Sverige
I Sverige har de et forsprang. Der bruker nå de aller fleste omsetningsorganisasjonene en eller annen metodikk knyttet til sporløs kjøring. Én av dem heter «Rätt metod». Det handler mye om hvordan planlegge skogdrifta og legge utkjøringsvegene i terrenget, for å unngå sporskader fra lastbærere.

Ulf Eriksson, som var sentral i arbeidet med Rätt metod i Sverige, holdt innlegg på kurset for entreprenørene i Glommen Mjøsen Skog:

- Målet er ikke bare å minimere kjøreskader – men også få tak i større del av virket gjennom hele året, sier Eriksson.

hiujj.jpg
Trygg passering over bekk. Foto: Emil Kulusveen

Eriksson avviser argumenter som at brubygging, baring og ikke minst planlegging vil bli både tid- og kostnadskrevende, og viser til at erfaringene fra Sverige har resultert i det motsatte:  

  • Krever ingen nevneverdige investeringer på maskinsiden.
  • Mindre slitasje på maskiner (en basveg som ligger nede i et gjørmehull, sliter mer på maskiner enn en baret basveg)
  • Spart drivstoff fordi kjøringen er planlagt og mer effektiv
  • Bedre arbeidsmiljø (mindre belastning på fører å kjøre på barseng)
  • Tåler allmennheten og medias kritiske blikk
  • Verdifullt for trivsel i arbeidsdagen fordi førerne involveres, kan påvirke sin egen arbeidshverdag og selv gjøre konseptet bedre.

klopping.JPGBBasvegen er nærmest kloppet - skånsomt for terrenget og for maskinene. Slike tiltak kan også gjøre at tilgangen på tømmeret blir lettere året rundt. Foto: Anders Flugsrud

Suksess i Stora Enso
- Ingen av våre entreprenører i Sverige får lov å hogge en stokk før de har vært gjennom kurs i Rätt metod, forteller forteller Arne Ivar Øvergård, daglig leder Stora Enso Norge.

Stora Enso, som er en av kundene til Glommen Mjøsen Skog, er et av verdens største skogindustrikonsern med hovedbase i Sverige og Finland.

- I norsk skogbruk har vi frihet under ansvar, i Sverige må all hogst over 5 dekar meldes inn offentlig. Det gjør at hvem som helst har lov å klage på drifta. Svensk skogbruk blir i mye større grad ettergått hvilke hensyn som er tatt enn i Norge, forteller Øvergård.

Etter at Rätt metod ble innført hos Stora Enso halverte de kjøreskadene sine med 53 %, og de alvorlige kjøreskadene ble redusert med 76 %. Rätt metod gås gjennom med jevne mellomrom og det er et konsept som fornyes hele tiden

- Målsettingen med Rätt Metod var å øke volumuttaket av GROT (grein, rot og topp), forbedre sortimentskvaliteten på tømmeret og øke effektiviteten -  alt med reduserte kjøreskader. Helt sporløst blir det jo ikke, men det handler om å planlegge, slik at det blir best mulig, sier Øvergård.

dittan.jpg
Baring av basvegen der tømmeret fraktes ut av lastbærer. Foto: Emil Kulusveen

Arbeidsgrupper og oppfølging
Over 320 entreprenører, sjåfører og skogbruksledere fra hele geografien til Glommen Mjøsen Skog har nå deltatt på oppstartskurs. Fram mot sommeren 2020 blir det opplegg i mindre grupper.

-Dette skal ende opp i en metodikk der vi har blitt enige om hvordan vi ønsker dette produktet. Det viktigste nå er å sørge for at vi alle er enige om å gjøre det på samme måte, og finne ut av hvor grenseskillet mellom entreprenør og skogbruksleder går, sier Jan Gaute Lie fra Glommen Mjøsen Skog.

Lykkes over tid – og da være best
-Det kreves langsiktighet for å lykkes. Det er snakk om lære seg gode arbeidsmetoder, sier fagsjef Lie fra Glommen Mjøsen.
Eriksson fra Rätt Metod råder næringen til å framsnakke i dette:

- Det er viktig med tydelige spilleregler. Og så er det viktig å premiere bra eksempler på «sporløs Kjøring» i praksis og spre disse gode eksemplene, sier Eriksson.

- Målet vårt over tid er å bli landsledende på dette, sier skogsjef Bergum.

Kjørebru sporløs kjøring baring Foto Ketil Engen.jpg
Kjørebru er også aktuelt vinterstid. Foto: Ketil Engen

Sporløs kjøring

  • Bedre planlegging av skogsdrift i forkant. Lastbærersjåfør, hogstmaskinsjåfør og skogbruksleder går gjennom opplegget.
  • Skogsmaskinene kjører etter markfuktighetskart, som viser hvor det er blaute partier de må unngå.
  • Bygge midlertidige stokkbruer over bekker.
  • Baring av basveger – legge granbar i vegen som tømmeret fraktes ut.
  • Renske bekker og stier fri for bar når drifta er ferdig for å unngå oversvømmelse.
  • Bygge gode skogsbilveger slik at det blir mindre skader i terrenget.