Glommen-Mjøsen Skog - – Landbruket og havet kan binde karbon til en brøkdel av prisen vi betaler industrien

– Landbruket og havet kan binde karbon til en brøkdel av prisen vi betaler industrien

Plantebrett med nye granplanter - klare for å gjøre en viktig jobb som CO2-bindere. Foto: Silje Ludvigsen

Samme dag som Oplandske Bioenergi åpner Norges første biokullanlegg, lanseres en rapport som viser stort potensiale for karbonfangst gjennom naturlige prosesser.

Silje Ludvigsen 13.08.2021

Regjeringen satser 16,8 milliarder på karbonfangst og -lagring ved Brevik og Klemetsrud. Nå har Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund, Norsk biokullnettverk, Norwegian Wood Cluster, Biovalley, og Norsk landbrukssamvirke laget en rapport som tilsvar på regjeringens stortingsmelding "Langskip". Det «karbonbindende næringsliv», bestående av organisasjoner fra jord og skog, viser i denne rapporten at deres løsninger er avgjørende for å løse klimakrisa, i tillegg til å være svært kostnadseffektive.

– Vi ønsker økt fokus på fotosyntesen i klimakampen. Meldingen viser at det er et betydelig potensial for å binde mer COved å legge til rette for økt fotosyntese, til en vesentlige lavere kostnad enn ved industriell fangst- og lagring, sier Knut Skinnes, daglig leder i Green House i en pressemelding

Samtidig kan vi øke produksjon og uttak av fornybare ressurser som kan erstatte fossile ressurser og dermed bidra til å redusere de fossile klimagassutslippene. Aktørene som står bak meldingen vil understreke at vi er positive til betydelig økt bruk av midler på klimatiltak. Det er positivt at det blir satset på ulike teknologier, som Langskip, for å løse klimautfordringen. Det sentrale for oss er å underbygge at en betydelig satsing på naturens egen karbonfangst og lagring er kostnadseffektivt og treffsikkert som klimatiltak, samtidig som det ofte gir andre verdiskapende effekter for samfunnet.  

Med de rette incentivene vil matprodusenten, skogbrukeren og fiskeren – de som produserer på lag med naturen – være de fremste arbeidere for et mer levelig klima. 

Rapporten kan leses her.

Fotosyntesen er overlegen all klimateknologi 

Rapporten lanseres samme dag som Oplandske Bioenergi åpner sitt biokullanlegg på Rudshøgda.

Biokull består for det meste av karbon og Oplandske kaller det Norges første kommersielle karbonfangstanlegg. Norges Skogeierforbund er svært positive til etableringen av anlegget, og bruker anledningen til å rette fokuset mot skogen som klimaløsning.  

– Skogen tar i dag opp CO2 tilsvarende omtrent halvparten av Norges klimagassutslipp og forsyner oss med fornybare råvarer til bygg og energi, sier Per Skorge, administrerende direktør i Skogeierforbundet i pressemeldingen.  

I rapporten pekes det på at ny storstilt skogplanting og skogkultivering er både nødvendig og kostnadseffektivt for å redusere innholdet av atmosfærisk CO2.  

– Hvis vi gjennomfører en ny, storstilt skogsatsing, vil opptaket øke gradvis og være vesentlig høyere i 2100 enn i dag. Samtidig vil vi få større tilgang på fornybare materialer fra et bærekraftig skogbruk, som vi er avhengig av i det grønne skiftet. Norsk skog er i verdenstoppen på karbonfangst, sier Skorge.  

Dyr karbonfangst? 

Langskip er den største klimasatsningen til Norge, og regjeringen støtter prosjektet med 16,8 milliarder kroner. Langskip skal fange COfra industrien ved Brevik og søppelforbrenning ved Klemetsrud i Oslo, og pumpe det ned under berggrunn i Nordsjøen. De mest sentrale målene er å fange 4-8 millioner tonn CO2 over en periode på 10 år. Dette vil gi en statlig kostnad på 4700-3100 kr pr tonn CO2.  

– Vi er positive til klimatiltak som bidrar til at vi når målene i Parisavtalen, samtidig som vi ønsker en større satsning på fotosyntesen. Biokull er et svært lovende klimatiltak, og jordbruket kan bidra med karbonfangst så lenge vi får de rette incentivordningene, sier Egil Hoen, nestleder i Bondelaget.  

Det bør kraftfulle incentivordninger på plass for å stimulere bonden til å videreutvikle sitt klimaarbeid. Både bonden og industrien trenger gode virkemidler for å bidra i klimakampen, sier Hoen. 

Bondelaget peker også på fangvekster som en effektiv og rimelig klimaløsning. Fangvekster vil si å ha grønt plantedekke på jordet etter at hovedveksten er høstet, og dermed bindes det mer karbon gjennom fotosyntesen. 

– Vi mener det bør etableres et statlig klimafond for bønder og skogbrukere med en innsats på linje med den enorme investeringsviljen det er i annen klimateknologi, sier Hoen. 

Lange tradisjoner for «karbonfangst» 

Det er rom for å både øke avvirkningen og tilveksten i norsk skog, noe som gjør at vi kan øke andelen bærekraftige og fornybare materialer i markedet. Norsk tømmer erstatter fossilt karbon, og på denne måten bidrar skogbruket gjennom både fangst, lagring, og substitusjon.  

– Vi ser en positiv trend med flere prosjekter, både offentlige og private, som i større grad bruker norsk tre. Vi håper at regjeringens klimamål og virkemidler blir enda mer samkjørt, slik at vi kan bruke enda mer trevirke i norske bygg, sier Skorge. 

Klyngeleder Berit Sanness i Norwegian Wood Cluster påpeker at returtre er et annet område med potensiale.


 – Vi kan spare 2 millioner tonn COved å bruke rivningstrevirke til nye materialer. Trevirke som har for dårlig kvalitet bør pyrolyseres, og dermed skape både energi og verdifulle materialer, sier Sanness.