Hopp til innhold

Vi har lenge støttet det arbeidet som Norges Skogeierforbund og Ellen Alfsen gjør opp mot Brüssel, både i å bygge allianser med privatskogbruket i Europa og i å følge med på hva som skjer i politikkutforming.

Vi har også foreslått at næringspolitisk utvalg i NSF burde ha jevnlige møter som legges til Brüssel slik at alle får en føling med hva som foregår og poengtert at NSF bør prioritere opp og legge mer ressurser i sitt internasjonale arbeid.

I skogbruket synes nok mange at den hjemlige diskusjonen rundt vern versus bruk er tøff nok, men utfordringen er større når vi beveger oss inn i EU.

Korona har satt en effektiv stopper for fysiske reiser og møter, men Berit Sanness og jeg deltok sammen med Ellen Alfsen på et seminar som den svenske organisasjonen «Skogsindustrierna» holdt i Brüssel rett for Korona brøt ut. Dette var for å støtte opp under et initiativ som skulle følges opp med flere seminarer med fokus bærekraftige forvaltning av ressursen og skogens viktige rolle i klimapolitikken. Seminaret var rettet inn mot toppbyråkrater og politikere i EU og deltagelsen var god.

I skogbruket synes nok mange at den hjemlige diskusjonen rundt vern versus bruk er tøff nok, men utfordringen er større når vi beveger oss inn i EU. Dette har Arne Rørå beskrevet godt i sin kronikk.

I Glommen Mjøsen jobber vi hardt for at bærekraftig forvaltning av ressursen er den langsiktig beste løsningen, men det er ikke gitt at det er det langsiktige perspektiv som vinner fram. Kortsiktig mener mange at vern er den beste strategien.