Å forvalte skog er en balanse mellom mange interesser

Norsk skogbruk får stor oppmerksomhet. Det bør ikke overraske. Skogen er viktig for oss alle enten det er næring og tømmer, jakt, rekreasjon og trim, biologisk mangfold eller klimapolitikk som er i fokus. Det å forvalte skog er en balanse mellom mange interesser. Da blir man sårbar overfor enkeltmiljøer med et ensidig fokus.

Ifølge SSB består norsk skogbruk av 124.551 eiendommer. Disse har en gjennomsnittsstørrelse på 560 dekar produktiv skog. En slik gjennomsnittseiendom gir i dagens marked mulighet for en årlig inntektsstrøm på +/- 30.000 kroner. Norsk skogbruk er så langt unna «industriskogbruk» og å være «sterke lobbyister» som vel mulig. Det gjenspeiler seg i at de erstatningsfrie råderettsinngrepene er blitt mange.

Skaper et inntrykk av lovløst skogbruk

125.000 skogeiere er en god forsikring for et stort mangfold i forvaltningsstrategier og et variert skogbilde. Dessuten burde det være tilnærmet umulig å påstå at skogbruket unngår å bli sterkt påvirket av samfunnsstrømningene. I motsetning til land der man har «industriskogbruk», måler norsk skogbruk eiendommens størrelse i antall dekar.

Der man kan snakke om «industriskogbruk» måles eiendommene i hektar (som er 10 dekar), og eiendomsstørrelsen i 100.000 hektar for ikke å si millioner. Det er et hav av forskjell til norsk skogbruk.

Winge, Holth og Fauchald gjør allikevel gjentatte og iherdige forsøk på å skape et inntrykk av norsk skogbruk som ikke har rotfeste i virkeligheten, sist i Altinget 10. mai. Der er det skogsbilveger og Høyesterett som får unngjelde. Ifølge de tre er – kort oppsummert – Høyesterett helt på jordet og skogbruket tilnærmet uregulert.

Høyesterett ligger ikke til min kompetanse å analysere, men som legmann sitter jeg med et inntrykk at de tre herrer ikke respekterer annet enn egne oppfatninger. Det er et dårlig utgangspunkt for å bidra til god og balansert forvaltning av en ressurs med så mange hensyntas som skal tas.

Skogsbilveger må godkjennes

Å bygge skogsbilveger er langtfra å bevege seg inn i et uregulert samfunnsområde. En skogsbilveg må godkjennes av kommunen, som skal sørge for at det innhentes de uttalelser som anses nødvendige og at saken er så godt belyst som mulig. Kulturminner skal ikke berøres, og det biologiske mangfold hensyntas. Det er også et krav at vegen er lønnsom. Hvilke vurderinger som gjøres og saksbehandlingens omfang varierer selvsagt. Noen saker er små og andre omfattende. Men uregulert er det ikke.

Det kan bevises av skogovervåkningsprogrammene at norsk skogbruk startet gjenoppbygging av robuste og produktive norske skoger for mer enn 100 år siden. En sped start på sertifiseringsarbeid startet for mer enn 30 år siden under navnet Aktivt skogbruk.

Nå er dette videreutviklet til et sertifiseringssystem kalt PEFC. PEFC er en forhandlet standard for forvaltning og drift av skog som store deler av miljøbevegelsen har sluttet seg til. Der forplikter norske skogeiere seg til å avsette 5 prosent av alle eiendommer som biologisk viktige områder (BVO), til spesiell forvaltning av kantsoner, viktige rekreasjonsområder og diverse andre hensyn. Dette unngår de tre herrer å nevne.

Tilstanden er i bedring

De unngår også behørig Miljødirektoratets siste rapport som oppsummerer overvåkningsprogrammet for skogen i norske verneområder.

I korte trekk kan konklusjonene oppsummeres med at tilstanden er stadig i bedring hva biologisk mangfold angår. Skogen er selvfølgelig ikke urørt. Hvordan skal vi få et grønt skifte og samtidig ikke forvalte natur? Men det vernes og tas hensyn slik at viktige verdier ivaretas, og arbeidet viser i sum gode resultater. Det gjøres jo feil, men brytes sertifiseringsstandarden så blir det gjenstand for behandling og korrigering.

Partsinnlegg, ikke analyser

De ansatte i Holth og Winge har brukt sin yrkesmessige base på NMBU til å skape et marked for et konsulentfirma med tydelig mål om å påvirke samfunnsdebatten og politikken. De selger kompetanse til offentlig virksomhet og spiller på lag med de sterkeste lobby- og påvirkningsmiljøene, miljøbevegelsen. Det er dem vel unt og jeg tar for gitt at NMBU har godkjent disse dobbeltrollene, men de bør plasseres der de hører hjemme. De holder partsinnlegg, ikke objektive analyser av dagens situasjon i norske skoger.

Innlegget signert Gunnar A. Gundersen ble publisert på nettsiden Altinget tidligere denne måneden.