Hopp til innhold

Vi har tredoblet stående kubikkmasse og doblet tilveksten. Det biologiske mangfoldet tas også godt vare på og er i bedring. Det er blitt mer død ved, mer løvskog og mer gammelskog i Norge, alt viktig for det biologiske mangfold. Men, av noen måles vi opp mot det utopiske og uoppnåelige. Da blir det vanskelig og lett oppkonstruerte konflikter rundt skogens tilstand.

Miljødirektoratet sin «naturindeks» er et begrep med gode intensjoner, men som lett villeder. Den viser at skogen drives og høstes og at den ikke er urørt av mennesker. Toppscore i «naturindeksen» får ikke norsk skogbruk før skogen tilbakeføres til urskog og vi mennesker ikke forvalter den!

«Naturindeksen» blir dermed en utopisk og heller ikke ønsket målestokk. I en verden som preges av klimakrise og krav om mer fornybart råstoff, blir den et paradoks og i verste fall en kime til misbruk i et mediebilde.

Toppscore i «naturindeksen» får ikke norsk skogbruk før skogen tilbakeføres til urskog og vi mennesker ikke forvalter den!

Vi kan ikke se nytten i å måle avstanden til «den optimale tilstanden» og så bruke den for å illustrere tilstanden i norske skoger. Vi er «alle» opptatt av klimaendringene og er for det grønne skiftet og ønsker mer fornybart. FNs klimapanel er tydelige på at vi kan ikke nå klimamålene uten aktiv forvaltning av skogen.

Da må fokuset snus; Klarer man å ta vare på det biologiske mangfoldet gjennom en bærekraftig forvaltning OG bidra til å løse klimautfordringene. Norsk skogbruk og forvaltning burde der være en vegviser! Knapt noe land i verden kan dokumentere en bedre utvikling og en bedre kontroll på utviklingen enn oss!

Svært få ønsker å ødelegge natur og ikke ta hensyn til truede arter etc. Ting kan imidlertid alltid gjøres bedre, men skal man bidra i den debatten må det ligge en forståelse for hvor mange forskjellige hensyn som skal tas når skogeier skal forvalte sin skog.  

Vi snakker klima, rekreasjon, næring og biologisk mangfold. Klimautfordringene er kanskje den største for en næring som driver i et 100-årsperspektiv. Dermed er det kanskje også det for det biologiske mangfold. Hvilket artsmangfold har vi om 100 år om utviklingen blir som FNs klimapanel prognostiserer? Ingen har svaret.

Norsk skogbruk og forvaltning burde være en vegviser! Knapt noe land i verden kan dokumentere en bedre utvikling og en bedre kontroll på utviklingen enn oss!

Norge er en «øy» i en stort sett overbefolket verden. Vi mener det skal godt gjøres med kunnskapsbelegg å si at vi har en alvorlig naturkrise i Norge, sammenliknet med hva mange andre land opplever. I Norge har vi lange tradisjoner og kunnskap på å forvalte naturen bærekraftig. Dersom verdens naturpanel hadde brukt Norge som utgangspunkt for å studere en naturkrise, ville utredningen neppe få overskrifter i media. For å skape kriseforståelse i Norge overføres utfordringene i land med stor befolkning og lite intakt natur til Norge.

Dersom denne strategien lykkes og resulterer i kraftige restriksjoner i Norge, vil vi sannsynligvis forverre situasjonen i de land der situasjonen er verst. Høy levestandard og sterk betalingsevne sikrer at vi kan importere vi det vi trenger. Jo mindre vi forvalter egne ressurser, jo mer kjøper vi fra andre og forsterker utfordringene der.

Atmosfæren vår er global. Naturen er lokal. Man kan måle på CO2-nivået på Hawaii når barskogen på den nordlige halvkule er i vekst. Da synker nivået for så å øke igjen på vinteren. Naturkriser er i motsetning til dette, lokal i sin natur. De må løses der de oppstår. Tropeskogen minsker. Arter forsvinner raskt med avskoging og arealbruksendringer, men det hjelper lite på artsmangfoldtapet i tropene å innføre restriksjoner i Norge.  

Rødlista i Norge har et kortsiktig fokus. Vi registrerer arter som er utrydningstruet eller utsatt og sammenligner utviklingen fra år til år. Vi setter inn tiltak overfor de artene som er truet og ser ut til å lykkes med det. Klimakrisen stiller forvaltere av norsk natur overfor en langt større utfordring som sjelden diskuteres. Dersom temperaturen stiger med 1,5-20C de neste 30-50 år, hva skal vi gjøre? Arter vil komme og kanskje forsvinne. Noen arter vil krype oppover fjellet og nye vil måtte komme inn fra sør. Forvaltning av skog har et 100-årsperspektiv fra skogeieren setter en plante i jorda til den skal høstes. Hvordan takler vi dette?

Vi mennesker har tatt styring over verden. Det er lett å være enig om dette. Det er en utfordring ingen kan endre. Vi kan heller ikke lukke øynene for at de aller fleste mennesker i verden higer etter en høyere levestandard enn de har i dag. Vi nordmenn kan ikke sitte på toppen av velferdsstigen og forvente at vi kan dra stigen opp etter oss og at ingen kommer etter. Da er det ingen andre realistiske løsninger på klimakrisen enn at vi bruker ressursene bedre og dreier det over på et forbruk som verden tåler. Bærekraftig forvaltning av våre naturressurser er igjen svaret.