NRK publiserte en artikkel 15.12.22 om at Bhutan er et av få land som har negativt karbonutslipp. Det henvises til at WWF mener at Bhutan kan være en inspirasjon for andre land.
Bhutan er et land i Himalaya som peker seg ut med et veldig høyt karbonopptak fra skog i forhold til en beskjeden befolkning. Hvis vi for eksempel sammenligner med Norge, har Bhutan omtrent samme stående kubikkmasse som Norge (1 milliard kubikkmeter) men bare ca. 700 000 innbyggere.
Den moderne skogpolitikken i Bhutan starter på 50-tallet. Da satte man seg et mål om å øke skogarealet fra datidens rundt 60 % og er nå oppe i 71 % av landets totale geografiske areal. Poltikken har vært knyttet til biomangfold og å redusere utnyttelsen av skogene. Derved har naturlig nok både skogarealet, gjennomsnittsalderen og volumet økt kraftig. I dag er bare ca. 5 % av det totale skogarealet i bruk til kommersiell hogst.
En rapport fra Verdensbanken i 2019 har satt i gang en debatt om denne ikke-bruk-linjen egentlig er bærekraftig. En av indikatorene er at et land med så stor skogdekning utgjør skogbruket med bare 2 % av BNP og landet har en stor nettoimport av skogbaserte produkter. I tillegg fører mangel på arbeidsplasser på bygda til en forflytning av befolkningen fra rurale områder og inn til byene, noe som er definert som et nasjonalt problem.
I Norge har skogene et opptak av karbon som tilsvarer om lag halvparten av Norges utslipp. Men heller ikke her vil dette kunne fortsette inn i evigheten. Det er et økende skogvolum som fører til nettoopptak og et skogvolum kan ikke øke inn i evigheten. Et akkumulerende volum går etter hvert over til å bli et ustabilt karbonlager. Slik sett er diskusjonen rundt skogene i Bhutan også interessante i den norske konteksten. Men da må man se på hele diskusjonen og ikke bare på en liten flik.
Verdensbankens rapport finner du her
Et «reisebrev» fra Verdensbanken som til og med omtaler Mjøstårnet
