På Stange ligger utmarkseiendommene som lange striper etter hverandre, fulle av elg som flyg galarank og ungskog som vokser villig.
– Det var så tett at jeg var redd jeg skulle kappe beina til elgen inni der, forteller skogeier Erling Vold om en av gangene han var ute med ryddesaga i vinter.
To timer daglig i vintersesongen gjør han ungskogpleie i egen skog.
– Ungskogpleie og forhåndsrydding er noe av det artigste og viktigste jeg gjør i skauen. Du ser jo direkte resultater av det du gjør, sier Vold.
Ser direkte resultater
Karoline Finstad Vold og Erling Vold driver Røhne Nedre gård på Stange der næringsgrunnlaget nå utgjør eget ølbryggeri, 160.000 slaktekyllinger, ammekyr, steinbrudd, 750 mål korn, 1100 mål skog, omvisning og historiefortelling om veggmalerier fra 1850, samt utleie av gjestehus. På tunet ligger også et kjølelager som hver vår huser en million granplanter for Glommen Mjøsen Skog.
SKJULT SKATT: Da den gamle hovedbygningen på Røhne Nedre skulle renoveres i 2001, viste det seg at bak nyere maling var veggene i 2. etasje dekorert med hele Napoleons gravferd. Karoline har spesialisert seg på å fortelle den spennende historien til grupper som besøker gården. Foto: Silje Ludvigsen
GRØNN SKATT: Det gamle grønnsakslageret gjør nå nytten som plantelager. Skogkulturansvarlig Anne Guri Kløvstad fra Glommen Mjøsen Skog er ofte innom for kontroll. Foto: Silje Ludvigsen
Erling Vold har vært aktiv i skogeierlaget i mange år og er genuint interessert i hva som skjer på skogeiendommen. I tillegg til plantelager på egen eiendom, ryddesagøkter i egen skog, har han selvsagt bestilt gjødsling foran årets sesong og snakker varmt om skogkultur:
– Jeg tror mange skogeiere ville ha nytte av en skogdag der man nærmest fikk sin egen eiendom gjennomgått og virkelig blitt kjent med den, sier Vold.
To timers hardøkt
– Jeg har aldri gått på en elg, men jeg har kommet over dampende varm elgmøkk når jeg går med saga, forteller Vold.
TOPPEN TATT? Gardsskogen til Karoline og Erling strekker seg nedover til Kollomoen – med stort innslag av både elg og furu. Foto: Silje Ludvigsen
Og det går unna når Vold går løs på ungskogen med ryddesag og ei beninskanne i stand by – det går en tank for hver time saga har gnagd seg gjennom tett kvist. I fjor kvitterte han ut 120 mål ryddet ungskog. Hittil i år har han 47 mål bak seg. Rutinen er fast:
– Om morgenen går jeg først ut til dyrene og deretter rett til skogs. Jeg har en regel om at jeg ikke får lov å gjøre noe annet før jeg har vært i skogen, sier Vold.
EFFEKTIVT: Det begynte etter hvert å bli langt å gå til skogen som trengte ungskogpleie – løsningen ble firhjuling for å komme raskt fram til arbeidsøkta. Foto: Silje Ludvigsen
Kvast sagblad
Han har skaffet seg ATV for å frakte ryddesag, bensinkanne, verneutstyr, vatn og niste. Og så er han særs opptatt av sagbladet.
– Et godt sagblad er viktig, så stopp og bruk fila for hver bensintank. Jeg har ryddesaga i høg sæla. Stammen kappes da høyere, men så slipper jeg kjøre sagbladet nedi steiner. Og så er det viktig med gode og stødige vernesko, gjerne som du pigger sjøl. Vernebukse bruker jeg også, mest fordi beina ikke skal bli helt ødelagt av all kvist og kvast som pisker borti, sier Erling.
HMS: Vold anbefaler piggsko på det sterkeste – glatt underlag og ryddesag er en kombinasjon han har respekt for. Foto: Silje Ludvigsen
Ikke tid sjøl? Sett det bort
Glommen Mjøsen Skogs skogbruksleder Frank Monsen i Stange roser Volds innsats, men sier at det er svært få skogeiere som gjør ungskogpleie sjøl og at interesse og tid nok er to avgjørende faktorer.
– Det viktigste er ikke nødvendigvis at du selv skal gjøre ungskogpleie, men at du har et bevisst forhold til skogeiendommen din og faktisk tar beslutningen om å sette inn tiltak. Det er god hjelp å få for selve utførelsen når avgjørelsen er tatt, sier Monsen, og understreker:
-Ungskogpleie øker verdien på framtidsskogen.
