Hopp til innhold

Nina Solberg er oppvokst ved familiegården Solberg på Tretten nord for Lillehammer. Som ung ble hun kjent med de mange gjøremålene på en gård, i fjøs, med sauer og poteter og ikke minst i den drøyt 800 dekar store skogen. Livet tok henne til blant annet Raufoss hvor hun stiftet familie og ble geriatrisk sykepleier. Alt vel, men for tre år siden fikk hun tilbud om å overta familiegården. Farens fetter, Johan, hadde blitt enkemann for flere år siden, og tilbød Nina Solberg gården. Hun takket ja, men var klok nok til å vite at hun måtte ha mer kunnskap. Derfor søkte hun det toårige deltidsstudiet som resulterer i at hun blir voksenagronom ved Lena-Valle videregående skole

Selfie i plantefelt_beskåret.jpg

Nina Solberg vet hva hun driver med, enten det er å felle ei bjørk eller plante skog med familien. Foto: Privat

Voksenagronom

I utgangspunktet var jeg interessert i å lære mer om skogen, for jeg har alltid vært veldig glad i å se utviklingen der, forteller hun til Magasinet Skog. Det skulle vise seg at Voksenagronomstudiet gjorde at hun lærte mye om veldig mange landbruksproduksjoner.

– Etter skolereformen i 1994 skulle all videregående opplæring være treårig, men etter en drøy omstillingsperiode tilbyr en rekke videregående skolen nå voksenagronomutdanning. Den går over to år og består hos oss av to ganger syv todagers-samlinger, diverse kveldssamlinger som kan tas digitalt pluss mye arbeid hjemmefra. Vi regner 20 prosent på samlinger og 80 prosent hjemmearbeid, forteller prosjektleder Morten Henry Kleven ved Lena-Valle videregående skole. Han legger til at søkerne er mellom 25-45 år med en del praktisk erfaring fra landbruket. Egentlig skal de ha VK1-naturbruk, men opptak blir vurdert på bakgrunn søkerens realkompetanse. De fleste som søker dette gratisstudiet skal enten overta landbrukseiendommer eller de har giftet seg til en gårdseiendom hvor de vil delta aktivt i drifta.

Tverrfaglig

Det pedagogiske opplegget er tverrfaglig, og passer for folk med arbeids- og livserfaring. Er deltagerne interesserte i én type produksjon, møter de ofte deltakere med samme interesse som bidrag til å utvikle egen gård.

– Slik læring på tvers av interesser og produksjoner er veldig bra. Vi ser at deltagerne blir aktive eiere som utvikler gården og faktisk også lokalmiljøet. De gjør en forskjell for garden og bygda, forteller faglærer Øyvind Nereng.

Nina Solberg er enig. Helt siden ungdommen har hun sanket urter og gledet seg stort over å arbeide utendørs. Etter voksenagronomutdanningen har hun fått flere aha-opplevelser. Som at hun skal begynne med birøkt på samme sted som bestefar hadde bier for lenge siden, og at hun har fått øynene opp for at det fint går an å hogge tømmeret selv som lukkede hogster. Slik unngår hun de store hogstflatene som hun nå har sett hvor lett kan føre til betydelige stormskader.

– Jeg ser alltid etter skog når jeg kjører bil. Ofte legger jeg merke til bra stelt skog, mens andre steder tenker jeg at her kommer det lett til å bli store skader, sier hun.

Voksenagronomstudiet underviser i både tradisjonell drift og i tilleggsnæringer.

DSC_8781.JPG

Prosjektleder Morten Henry Kleven (tv) og faglærer Øyvind Nereng jobber begge med voksenagronomutdanning på Lena-Valle videregående skole. 

Praktisk studie

Voksenagronomstudiet er ikke bare tverrfaglig lagt opp, det er også basert på praktiske ferdigheter og erfaring. Derfor må søkerne oppgi hvilken praktisk bakgrunn de har med seg.

– Vi er ikke bare interessert i folk som bare skal forvalte en eiendom. Det er viktig med praksis og praktisk ferdigheter som grunnlag for å omsette idéer til virkelighet, sier Kleven.

Øyvind Nereng skyter inn at for skogbrukets del, dreier det seg mye om å vite hva som foregår i skogen. Du skal kunne planlegge en drift, vite hvilke biologiske hensyn du må ta og hvor viktig det er med gode HMS-rutiner.

Alle temaene må bestås ved en eksamen.

– De fleste klarer studiet fint, men det er ikke noe du tar på helen, hevder Kleven.

Nina Solberg opplevde studiet som en lett og logisk blanding av teori og praksis. Hun kunne ikke kjøre traktor, men var god til å lese seg opp. Nå har hun og samboeren kjøpt både tømmerhenger og ATV til ved og laftetømmer. Han er byggmester og de har store planer for eiendommen fremover.

– Jeg husker at den første oppgaven var å studere jordlagene. Vi skulle grave opp en firkant og telle meitemark og annet. Jeg spurte en nabo-agronom om hjelp. Han var 89 år og hadde aldri gjort slikt før, så vi lærte mye begge to, forteller Solberg. Hun har fire barn og syv barnebarn. Gården Solberg i Øyer gikk altså ikke ut av slekten, og skoggleden blomstrer som aldri før.

 

Er du interessert i voksenagronomstudiet, så google «voksenagronom». Det finnes tilbud i alle landets fylker.