Glommen-Mjøsen Skog - Dokumentert langtidseffekt av markberedning - 30 år etter planting

Dokumentert langtidseffekt av markberedning - 30 år etter planting

Gode planteplasser: Tore Vestli håndterer aggregatet påmontert lassbæreren som lager en haug med omvendt torv og mineraljord på toppen av haugen. Det blir en godt drenert og næringsrik planteplass, som i tillegg gir et meget effektivt vern mot snutebilleangrep.

På 80-tallet etablerte Sveriges Landbruksuniversitet (SLU) 13 forsøksområder for å undersøke langtidseffekten av markberedning. Resultatet er revolusjonerende. Markberedning gir svært gode effekter i minst 30 år etter planting.

Merete Haagenrud 13.08.2020

De langsiktige effektene av markberedning er flittig diskutert, og det finnes teorier om at markberedning på sikt vil svekke volumtilveksten på grunn av økt næringslekkasje. Men i forskningsstudiene fra SLU og Skogforsk finner man ingen negative konsekvenser etter 30 år, tvert imot indikeres økt volumproduksjon på 20-55 prosent. Svensk forskning plasserer markberedning som det mest kostnadseffektive, tilvekstfremmede tiltaket i skogbruket.

- Det mest overraskende ved den svenske studien er langtidseffekten. En investering i markberedning gir ikke bare bedre overlevelse og økt tilvekst tidlig i omløpet, nå er det også dokumentert at den gir langsiktig økt volumproduksjon i flere ti-år, sier Sverre Holm, fagsjef i Glommen Mjøsen Skog.

IMG_6582.jpgDer og da ser det ikke pent ut...

Ved hogst endres skogbildet totalt. Ei hogstflate ser i utgangspunktet kanskje ikke så pen ut. Det samme er det mange som mener om markberedning.

- Det kan se brutalt ut når mineraljorda blottlegges. Graden av blottlegging varierer ut fra hvilken metode som brukes. Med hauglegging blottlegges flekkvise mindre områder, mens det ved stripemarkberedning blottlegges større områder, forklarer Holm og fortsetter:

- Studien viser at tilveksten øker mer ved intensiv markberedning. Hvilken metode som egner seg best, vil variere med foryngelsesmetode og forholdene på flata. Uavhengig av metode vil markberedning sikre rask tilvekst. I løpet av få år etter inngrepet ser man tydelig at skogen er i god vekst, sier Holm.

IMG_6578.jpgGjør jobben

Tore Vestli er medeier og ansatt i Maskin-Transport AS, et Renabasert firma som utfører alt innen maskintransport, kranoppdrag, massetransport, gravearbeider, vintervedlikehold og markberedning med gravemaskin. Maskin-Transport har to markberedere som begge går i oppdrag for Glommen Mjøsen Skog.

IMG_6572.jpgFor øyeblikket er Tore Vestli i gang med å hauglegge et område for skogeier Elisabeth Gjems i Haugedalen i Åmot. Arbeidsordren med beskrivelse av oppdraget har han på skjermen foran seg. 

- Min oppgave er å lage gode planteplasser. Utstyret består av en lassbærer påmontert et aggregat som enten kan brukes til å hauglegge som i dette tilfellet, eller til å stripemarkberede. Aggregatet justeres i forhold til underlaget og avstand mellom planteplassene. Her er det en del kvist så jeg kjører med ganske bra trykk for å komme ned i humuslaget og blotte mineraljorda. Dermed får planta best mulige forhold når den settes i den omvendte torva, forteller Tore Vestli.

Dekker en stor geografi

I all hovedsak har Tore Vestli hatt oppdrag for Glommen Mjøsen Skog i søndre deler av Stor-Elvdal, Åmot, Elverum, Solør og Løten, i regi av skogkulturleder Dag Svendsberget. I og for seg en omfattende geografi, men Tore Vestli reiser gjerne lengre.

- Det har vært snakk om å flytte utstyret til Gudbrandsdalen. Det er ikke noe problem, jeg kjører der det er behov for markberedning!

 

FAKTA: Markberedning er et godt tiltak for å øke overlevelse og vekst hos både kulturplanter og naturlig foryngelse. Ved å blottlegge mineraljord skapes gode spireplasser for frø eller gode planteplasser. 

Økonomi Nytten av tiltaket regnes i forhold til tettere frøforyngleser, kortere omløpstid, mindre avgang, billigere planting og ev. at det kan brukes færre planter. Markberedning er en lønnsom investering, og bruk av skogfond med skattefordel og offentlige tilskudd forbedrer lønnsomheten ytterligere. Tilskudseffekten av skattefordelen er isolert sett fra 47–69 % avhengig av skattesats, og offentlige tilskudd gir en ytterligere reduksjon i egenandelen.

Eksempel: 85 % skattefritak ved bruk av skogfond, skattesats 35,8 %, tilskudd 30 %: egenandelen blir 23,6 %. 

Kilde: VISJON 4-2019