Glommen-Mjøsen Skog - Ny undersøkelse: Mange trives, men opplever trakassering og forskjellsbehandling i skognæringen

Ny undersøkelse: Mange trives, men opplever trakassering og forskjellsbehandling i skognæringen

Hvordan få mer mangfold i skogsektoren? Forskningsprosjekt setter søkelys på saken. Foto: Pixabay

Et stort flertall av kvinner og menn svarer at de trives i skogbransjen. Men én av tre kvinner har gjennom sitt yrkesliv i skognæringen opplevd seksuell trakassering, viser en fersk undersøkelse blant skogutdannede. Ulikheter når det gjelder lønn og status mellom menn og kvinner trekkes også fram. Dette gir nyttig informasjon om hvordan næringen kan få mer mangfold i bransjen.

Silje Ludvigsen 03.06.2022

- Glommen Mjøsen Skog ønsket å gå å inn i dette prosjektet nettopp for å få svar på hvordan kvinner og menn oppfatter det å jobbe i skognæringen og hva som skal til for å øke mangfoldet, sier administrerende direktør Gudmund Nordtun i Glommen Mjøsen Skog.

Prosjektet "Skogbruket - en arbeidsplass for alle?", er et samarbeidsprosjekt mellom Glommen Mjøsen Skog, Høgskolen i Innlandet, Skogkurs, Kvinner i Skogbruket, NMBU og Velg Skog, der Glommen Mjøsen Skog er prosjekteier. Prosjektet ble satt i gang i 2021 og varer i to år.

Målet er å få innsikt i trivsel og karriereveiene til dem som valgte skogutdannelse og til syvende og sist øke rekrutteringen, kvinneandelen og mangfoldet i bransjen.

Kampen om de smarteste hodene blir hard i framtiden, og nettopp derfor er mangfold så viktig, mener Nordtun: 

- Vi er mange bransjer som jobber innen fornybare ressurser, folk med denne kompetansen er svært ettertraktet og den kompetansen finner vi ikke hos bare 50 prosent av befolkningen. Og så mener jeg bedre mangfold skaper et mer innovativt arbeidsmiljø og økt trygghet og tillit på arbeidsplassen, sier Nordtun.

Mange svarte på spørreundersøkelse

I dag er kvinneandelen i skogsektoren i Norge rundt tjue prosent, der flest kvinner jobber i offentlig sektor. I Glommen Mjøsen Skog er kvinneandelen nå 16,6 prosent.

Som en del av prosjektet er det sendt ut en utomfattende spørreundersøkelse til uteksaminerte kandidater i skogfag (bachelor –og master) fra de siste 30 årene. Kandidatene gikk på NLH/NMBU på Ås, Gjøvik/Brandbu, Steinkjer og Evenstad.

Totalt svarte 422 personer, der 22 prosent var kvinner. 78 prosent av dem som svarte har gått på Ås og de fleste studerte på 1990-tallet. De fleste kandidatene jobber eller har jobbet i skogsektoren - enten offentlig eller privat.

Høy trivsel, men blitt utsatt for trakassering

Over 80 prosent av både kvinner og menn svarer at de trives på arbeidsplasssen. De fleste svarer også at de synes skogsektoren er en attraktiv arbeidsplass som de vil anbefale til andre, men kvinner i litt mindre grad enn menn. Flere kvinner enn menn rapporterer om at det brukes hersketeknikker.

Både kvinner og menn svarer at de har gode nettverk fra studietiden. I undersøkelsen ble kandidatene spurt om de mener at menn og kvinner med samme kunnskap og erfaring behandles likt på arbeidsplassen når det gjaldt status, lønn og internrekruttering. En større andel av kvinnene mener at menn får fordeler når det gjelder status og lønn.

Undersøkelsen viste at kvinner er mer utsatt for seksuell trakassering enn menn. 32 prosent av kvinnene oppgir at de i løpet av sin yrkeskarriere i skogsektoren har blitt utsatt for seksuell trakassering. Tilsvarende tall for mennnene er under to prosent. 

Den seksuelle trakasseringen dreier seg i de fleste tilfelle om kjønnsrelaterte, støtende kommentarer eller nedlatende oppførsel, samt uønskede seksuelle hentydninger og kommentarer. Trakasseringen har skjedd både fra kollegaer og fra andre som kvinnene møter i sitt arbeid. 

Du kan lese mer om undersøkelsen på Høgskolen i Innlandet sine nettsider.

Kulturbygging og holdninger blir viktig

- Undersøkelsen viser at kvinner og menn flest trives godt i bransjen, men flere kvinner forteller at de opplever forskjellsbehandling, trakassering og ulike muligheter til utvikling, sier adm. dir Gudmund Nordtun i Glommen Mjøsen Skog.

- Skognæringen skal være en trygg arbeidsplass for alle, det skal ikke være slik at du skal være redd for kommentarer eller å bli trakassert. Da har vi bommet på kultur, og de eneste som kan gjøre noe med det er vi selv, og det akter vi å gjøre, sier Nordtun.

- Glommen Mjøsen Skog har på flere områder satt inn tiltak for å øke kvinneandelen, trygghet på arbeidsplassen og gi medarbeiderne muligheter til utvikling internt. Dette prosjektet tydeliggjør at dette er viktige satsingsområder og vi ser fram til gjennom prosjektet å videreutvikle dette, sier Nordtun.

Skal prøve pilot

Skogkurs og Glommen Mjøsen Skog skal nå sammen med resten av prosjektgruppa utvikle en pilot som andelslaget skal prøve ut, forteller kommunikasjonssjef Silje Ludvigsen i Glommen Mjøsen Skog: 

- Basert på resultatene fra undersøkelsen mener vi et opplegg med flere læringsmoduler som de ansatte skal gå gjennom er riktig vei å gå. Vi ønsker å utfordre på hva som er god kultur og gode holdninger, om vi er bevisst nok på hva som er grei oppførsel og ikke. Og så ønsker vi å jobbe mer med rekrutteringsprosesser og hvilke valg vi gjør bevisst eller ubevisst når vi ansetter, forteller Ludvigsen.

- Undersøkelsen har fått fram noen områder hvor vi i skognæringen ikke er gode nok. For oss vil det være svært motiverende å jobbe for å endre dette, sier Ludvigsen.

Nordtun mener deltagelsen i prosjektet og innsikten den medfører gir gode muligheter for å sette inn de riktige tiltakene for økt mangfold og godt arbeidsmiljø for alle:

- Jeg er svært opptatt av at skogbruket ikke er en næring for de få, avslutter Nordtun.

 

Saken omtales også i en lengre artikkelserie i siste utgave av fagtidsskriftet Norsk Skogbruk

 

Prosjektet "Skogbruket - en arbeidsplass for alle?" har som formål å forstå mer av karriereveier og trivsel i skogbruket, spesielt med henblikk på om det var forskjeller mellom menn og kvinner.

Prosjektgruppa består av Høgskolen i Innlandet, Glommen Mjøsen Skog, Skogkurs, Kvinner i Skogbruket, NMBU og Velg Skog. Glommen Mjøsen Skog er eier av prosjektet.

Finansiering: Innlandet fylkeskommune, Utviklingsfondet for skogbruket, Verdiskapingsfondet, samt egeninnsats.