Sotenrunden er en populær runde for turgåere og det er mange kulturminner i området.
På Sotenodden ligger restene av en stor bygdeborg fra eldre jernalder. I tilknytning til borgmurene er det funnet sju gravrøyser. Hogst i områder med kulturminner krever særs aktsomhet.
Lagt en plan
– Dagens skogeiere ønsker å forvalte skogen på en god måte, og tok i fjor kontakt med Innlandet Fylkeskommune og Glommen Mjøsen Skog angående mulighetene for hogst i dette området, sier skogbruksleder Ole Petter Storbråten fra Glommen Mjøsen Skog, som administrerer hogsten.
– I høst hadde vi felles befaring sammen med arkeolog fra fylkeskommunen, og det er lagt en god plan for hvordan hogsten skal foregå, sier Storbråten, og legger til:
– Vi kommer til å ta hensyn til alle rester etter bygdeborgen etter gode føringer fra fylkeskommunen. Enkelte trær som står for tett på kulturminnene vil bli fjernet. Dette er for å hindre at vindfall ødelegger kulturminnene.
Skogbruksleder i Stange, Ole Petter Storbråten, leder skogsdrifta. Foto: Silje Ludvigsen
På grunn av alle hensynene, må det være vinterføre og minusgrader før hogsten kan gjennomføres, etter planen i løpet av februar. Totalt skal det hogges 1000 kubikkmeter tømmer.
Naturlig frøing
I og med at det er såpass rikt på kulturminner i området, er avtalen med arkeologiske myndigheter at skogen skal få komme opp av seg selv, og ikke plantes, forteller Storbråten.
– Der hvor det er furuskog, skal det utføres det vi kaller en frøtrestillingshogst. Det vil si at vi lar det stå igjen furutrær, som skal frø seg naturlig. Slik vil det etter hvert komme opp ny furuskog på toppen, sier Storbråten.
– I samme område er det et felt hvor det er plantet granskog for 40 år siden. Her skal det kun tynnes, slik at trærne som står igjen får bedre plass til å vokse, sier han.
Feller trær i stien
Det er fullt mulig å bruke området til turgåing mens skogsdriften pågår, men folk må være obs på store maskiner.
– Av hensyn til sikkerheten, er det klokt å velge en annen rute enn der maskinene jobber. Hold god avstand og bruk gjerne refleksvest, sier Storbråten.
Det kan hende trevirke blir lagt i enkelte av stiene. Dette er for å skåne underlaget, slik at skogsmaskinene lager minst mulig kjørespor. Stiene vil bli ryddet for ferdsel når skogsdrifta er ferdig.
