Hopp til innhold

Historien om trelastforbruket i Kina kan best eksemplifiseres med et årlig importvolum i 2008 på ca 3,3 millioner kubikkmeter trelast – mot 26 millioner kubikkmeter i 2019.

– Altså åttegangen på 12 år! kommenterer salgssjef tømmer Håkon Bakken i Glommen Mjøsen Skog.

Importerer 23 prosent fra Europa

Etter pandemiens inntog la restriksjonene sin klamme hånd på det kinesiske samfunnet fra 2020. I 2022 var importvolumet nede i snaut 17 millioner kubikkmeter. Gjenåpning av samfunnet i Kina viser at importvolumet er i betydelig økning, og tilsvarer en årstakt på ca 22 millioner kubikkmeter. Trenden er økende. Åpenbart er byggeaktiviteten i gang igjen, noe også statistikken viser.

– Europeiske produsenter står nå for 23 prosent av den kinesiske importen. Alt tyder på økt etterspørsel etter trelast fra det kinesiske markedet, sier Bakken.

Kinas gjenåpning av samfunnet har også konsekvenser for etterspørsel etter andre produkter som for eksempel cellulose. Bleket cellulose av bartre har økt i pris fra årsskiftet i Kina, mens den europeiske celluloseprisen er på tur ned.

– Om ikke den europeiske celluloseprisen nødvendigvis øker igjen, vil det kinesiske markedet helt klart bremse og kanskje stoppe nedgangen i pris. Lageret av cellulose er forholdsvis stort om dagen, men trolig vil økt forbruk dempe lagervolumene og sikre prisnivået for produsentene, sier Bakken.

Markedsvilkår og betalingsevne fra industrien

Som folkerik nasjon med betydelig vareforbruk og vareflyt, påvirker Kina verdensmarkedene vesentlig.

– En normalisering av aktivitet i det kinesiske samfunnet vil gi økt behov for varer som opprinnelig kommer fra skogen. Alt tyder på at Kina, i det korte bildet og forhåpentligvis i det lengre, vil bidra til økt etterspørsel etter skogsbaserte produkter, sier Bakken.

Som kjent er både trelast og produkter fra treforedlingsindustrien internasjonale handelsvarer som skipes verden rundt etter markedskreftenes spill.

– Økt forbruk av skogbaserte varer i Kina gir industrien bedre markedsvilkår også her i nordlige Europa – og ikke minst bedre betalingsevne for tømmeret, sier Bakken.