Glommen Technology, som eies av Glommen Mjøsen Skog, ønsker å starte opp en eventuell fullskalafabrikk i Kirkenær i Solør for produksjon av kraftfôr fra sagflis.
– Jeg er veldig glad for at vi etter å ha jobbet for dette i flere år, nå ser ut til å kunne realisere dette. Dette er et spennende felt som vi virkelig kan si er et eksempel på et grønt skifte og at det er med på å styrke nasjonal treforedlingsindustri, sier administrerende direktør i Glommen Mjøsen Skog, Gudmund Nordtun.
Dette er et lokalt samarbeid, hvor Glommen Technology har gått sammen med Bergene Holm som har trevirke, Fiskå Mølle som lager kraftfôr og Solør Bioenergi som produserer pellets og briketter. Dessuten er Solør Agrotre, Enova og Innovasjon Norge meget viktige samarbeidspartnere, skriver isolor.no.
Fabrikken kan stå klar innen to år, og det til en prislapp på nærmere 80-100 millioner kroner.
Stor samfunnsøkonomisk gevinst
Solør har 13 % av avvirkningen i Norge og at den trebearbeidende industrien i Solør øker tømmerverdien med sju ganger. Skogen i Solør binder 600 000 tonn CO2 pr år.
– Det tilsvarer ca 6 % av utslippene fra den norske bilparken. Industriell karbonfangst og -lagring av denne mengden CO2 koster over 500 mill. pr år. Det er derfor en enorm samfunnsøkonomisk gevinst jo flinkere vi blir til å ta vare på og tjene penger på råstoffet vårt og lagre CO2 i trekonstruksjoner, sa tillitsvalgt Arne Rønaasen i Glommen Mjøsen Skog.
Tillitsvalgt Arne Rønaasen fra skogeierområdet Solør i Glommen Mjøsen Skog. Foto: Berit Sanness
– Det snakkes om «det grønne skiftet», at skogen er den nye olja og at alt som kan lages av olje kan lages av tre. Hittil er det mest næringa sjøl som snakker om mulighetene. Investorer og sentrale politikere har foreløpig inntatt avventende holdning – i Norge. I Sverige og Finland investeres det derimot stort, myndighetene legger til rette med infrastruktur og rammebetingelser, kapitalen kommer, bl. a. fra det norske oljefondet, sa Rønaasen, som mente det bare er et tidsspørsmål før det tar av i Norge også.
Fylkespolitikerne var imponert over innsatsen til elevene på Sønsterud. F.h. fylkesvaraordfører Aud Hove og utvalgsleder for utdanning Mari Gjestvang.
Inspirerende arrangement
Arrangementetet på Sønsterud er igangsatt av områdestyret til Glommen Mjøsen Skog i Solør, som har ønsket å sette fokus på de mulighetene som skogen gir for verdiskaping og arbeidsplasser i Solør og tok derfor initiativ til gårsdagens arrangement på Sønsterud. Toppinnledere var hentet inn for å inspirere og få fram Solørskogbrukets eventyrlige mulighet for verdiskaping og innovasjon.
Foto: Berit Sanness
Glommen Mjøsen Skog deltok på arrangementet blant annet for å fremme rekruttering til skogfagene.
Tilskudd til skytesimulator
I forbindelse med nedleggelsen av skogeierlagene i Solør for noen år siden, ble midler satt av til et fond for skogsbruksaktiviteter i området. Under arrangement kunne tillitsvalgt Arne Rønaasen fortelle at Glommen Mjøsen Skogs områdestyre i Solør hadde besluttet å gi 100 000 kroner fra fondet som støtte til skytesimulator til skogskolen på Sønsterud. En populær beslutning!
Solør Videregående skole fikk penger til ny skytesimulator – gitt av områdetlaget i Solør Glommen Mjøsen Skog. Foto: Berit Sanness
Utfordret ordførerne
Tillitsvalgt Leif Arvid Vaaler utfordret ordførerne bl.a. på trebruk. Både ordfører Kari Heggelund i Åsnes og ordfører Rune Grenberg i Grue påpekte at de ikke har satt krav om å bygge i tre i de kommunale planene, men at de oppfordrer til trebruk. Ordfører Ola Cato Lie i Våler viste til gode eksempler på trebygg i Våler, der bl.a. Våler kirke har vunnet flere internasjonale priser.
– Jeg er veldig glad for at vi etter å ha jobbet for dette i flere at vi nå ser ut til å kunne realisere dette. Dette er et spennende felt som vi virkelig kan si er et eksempel på et grønt skifte og at det er med på å styrke nasjonal treforedlingsindustri, sier administrerende direktør i Glommen Mjøsen Skog, Gudmund Nordtun.
Ordførerne ble anmodet om å sørge for at kommunene vedtar å bygge med materialer som gir 50 % lavere klimafotavtrykk enn referansebygg – om de ikke eksplisitt vil vedta å bygge i tre. Det er viktig for klimaet. Med et slikt krav er det tre som blir materialsvaret.
