Hopp til innhold
Bildet viser Kjersti Holt Hanssen, Sverre Holm, Dagfinn Haget og Eva Skagestad.
Jakter på egnet forsøksfelt: Fra venstre Kjersti Holt Hanssen, Sverre Holm, Dagfinn Haget og Eva Skagestad. Foto Merete Haagenrud

– Vi ønsker å finne ut hva som skjer med jordkarbonet ved markberedning, sier Eva Skagestad, avdelingsdirektør for skog- og trebruk hos statsforvalteren i Innlandet.

Prosjektet har som mål å dokumentere markberedningens effekt på karbonbalansen i skogøkosystemet gjennom å måle lager av karbon, samt utslipp og opptak i markberedt granskog og kontrollflater.

– Årsaken til at vi har valgt å avgrense forsøket til å omfatte markberedning for gran, er at dette er den mest anvendte metoden i norsk skogbruk, sier Eva Skagestad.

Bildet viser Kjersti Holt Hanssen og Eva Skagestad studerer jordprøven som Sverre Holm i Glommen Mjøsen Skog har tatt.
Kjersti Holt Hanssen og Eva Skagestad studerer jordprøven som Sverre Holm i Glommen Mjøsen Skog har tatt.

Prosjektet er fireårig og gjennomføres som et samarbeid mellom næringsorganisasjonene, Skogkurs, forskningen og Statsforvalteren i Innlandet.

Forsøket etableres i bestand rett etter hogst

– Vi har tatt kontakt med aktulle skogeiere hvor vi mener det kan være mulig å finne gode forsøksfelt. Felt som blir med i forsøket blir hogd vinteren 2023/2024, markberedt høsten 2024 og plantet høst 2024 og vår 2025.

– Forsøksfeltene blir delt inn i tre soner for å sammenligne markberedning med gravemaskin og markberedningsaggregat på lassbærer mot et referanseområde der det ikke skjer markberedning. Jordprøver tas om våren rett etter hogst, mens fluksmålinger (utveksling av gass mellom land og atmosfære) gjennomføres gjentatte ganger gjennom forsøket, forteller fagsjef skog Sverre Holm i Glommen Mjøsen Skog.

– Det er viktig å presisere at det ikke er mulig å dokumentere total klimaeffekt etter kun fire år, da resultatene for hele omløpet ikke kan verifiseres før skogen er godt etablert.

– Vi kommer til å se på disse forsøksfeltene i et lengre perspektiv. Det er ønskelig å komme tilbake for eksempel hvert tiende år for å kunne dokumentere netto karbonbalanse gjennom et omløp, sier Nibios forsker Kjersti Holt Hanssen.

Bildet viser Kjersti Holt Hanssen tar prøver og dokumenterer sine oppdagelser.
- Et viktig mål for prosjektet er å dokumentere prøveflatene og prøvetakningen med tanke på oppfølging gjennom flere tiår, sier Kjersti Holt Hanssen.
Bildet viser Dagfinn Haget undersøker jordforholdene og jordtypene på prøveflaten.
- For at en prøveflate skal være egnet må det være så jevne jordforhold og relevante jordtyper som mulig uten for mye stein, sier Dagfinn Haget