Glommen-Mjøsen Skog - Mer fra leders tale

Mer fra leders tale

Vi tar med litt mer fra styreleder Terje Uggens årsmøtetale i går. Samarbeid og industrireising var blant temaene.

Berit Sanness 07.04.2017

Lær av Sverige
I talen til årsmøtet kom styreleder Terje Uggen inn på at Mjøsen Skog har lagt bak seg et rekordår i tømmeromsetningen trass i betydelig høyere konkurranse.  Samtidig var han opptatt av at Mjøsen Skog har satt rekord både mht. planting, ungskogpleie og gjødsling.

- Dette er tiltak som gir gode forutsetninger for framtidsskogen. Rekorder til tross; Vi kan fortsatt bli bedre på ungskogpleie, for det er kvalitetsvirke til best mulig pris vi vil produsere mest av. Svenskene har en klar ledelse på oss på dette området – og vi liker ikke å bli slått av svenskene, sa Uggen.

Høyere sagtømmerandel
I arbeidet med å forbedre tømmerverdien for skogeier har Mjøsen Skog jobbet for å øke sagtømmerandelen.

- Økningen skyldes i hovedsak at Sverige har et sagtømmerreglement som er mindre strengt enn det norske, og det utnytter vi. Glommen og Mjøsen har også gått i dialog med Moelven for å gå gjennom innmålingsspesifikasjonen for sagtømmer i Norge, sa styreleder Terje Uggen.

Samarbeid
Mjøsen Skog legegr vekt på samarbeid. Terje Uggen viste til at Mjøsen Skog videreutvikler forbedringsarbeidet  i samarbeid med Glommen Skog og at bedriften har videreutviklet Allma i samarbeid med AT Skog og Allskog.

- Vi har også styrket samholdet mellom oss i Mjøsen, Glommen, Viken, AT, Allskog og Vestskog. Gjennom året har vi revitalisert Skogeierforbundet som et spisset, omforent og sterkt, felles nasjonalt næringspolitisk organ. Økt samhold og ny giv i vår felles paraplyorganisasjon er viktig for å ivareta våre eieres interesser, sa Terje Uggen. Han pekte på at næringspolitikken var spisset på særlig to områder: Eiendomsrettigheter og rammebetingelser for ny industri.

Industriutvikling
I en lederartikkel i Mjøsnytt før jul i 2015 tok Terje Uggen til orde for nye grep for industrireisning. Forslaget var å konstruere en «gearkasse» der skogeierkapital, industriell og finansiell kapital, kompetanse- og teknologimiljøer, og norske myndigheter utgjør drevene som går i hverandre og gir forsterket kraft og skyv mot et skifte - et paradigmeskifte; Et løft der norsk skogråstoff går til industri med arbeidsplasser og foredlingsverdi i Norge.

- Vårt poeng var at vi må få på plass rammebetingelser som faktisk utløser dette omfattende og tunge løftet, der skogeierkapital og annen kapital finner det tilstrekkelig interessant å satse på gode prosjekter i Norge, sa Uggen.

Forslaget er at skogeier skal få anledning til å avsette inntil 30 % av tømmerverdien ved salg av tømmer til et investeringsfond som skal investere i norsk skogindustri.  Det er forutsatt at skogeier først har avsatt minimum 10 % til skogfond. Det er videre forutsatt at avsetningen til investeringsfond skal være skattefri og at skattlegging skjer først ved utbytte eller ved realisering av andeler i industrifondet. Ordningen innebærer følgelig en skattekreditt og vil kreve endringer i skatteloven og i forskrift om skogfond.

- Næringskomiteen på Stortinget har gitt et betydelig bidrag i riktig retning under sin behandling av Skogmeldingen. Komiteen understreker behovet for kapital for å reise ny industri, etablere nye produksjonsanlegg og gjennomføre større investeringer i eksisterende industri. Komiteen peker på at det nye statlige investeringsfondet Fornybar AS må bidra til å sikre kapital til slike investeringer.  Og komiteens flertall (alle unntatt SV) ber regjeringen legge frem et forslag til en skattekredittordning for skogeiere som investerer i skogsindustri i forbindelse med statsbudsjettet for 2018, sa Uggen.

Han viste til at dette feltet også engasjerer skogeierlaga og trakk spesielt fram engasjementet til Fåberg Skogeierlag og Biri Skogeierlag. - Det er godt å ha tydelig backing i den videre prosessen i en så viktig og sentral sak, sa Uggen.

Styreleders tale
Les hele talen her