Riksantikvaren er i ferd med å opprette et landsomfattende register over kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA). Finnskogen er pekt ut til å være ett av disse, og det foreslås at halve Grue kommune skal innlemmes i registeret.
Riksantikvaren har sendt et utkast på høring, med formuleringer om hvordan hogst bør utføres av hensyn til landskapet.
Glommen Mjøsen Skog har sendt inn høringsinnspill, både fra næringspolitisk avdeling og fra regionalt tillitsvalgte.
I tillegg er næringspolitisk sjef Yngve Holth intervjuet i Glåmdalen om saken. I artikkelen understreker Holth på at skogsdrift og finnekultur går hånd i hånd.
– At man peker på skogsdriften som noe negativt på Finnskogen er uheldig. Skogsdriften levde side om side med finnekulturen, og de kulturminnene som er der i dag og skogsdrift har aldri vært noen trussel for kulturlandskapet, sier Holth.
Mangel på beitedyr fører til gjengroing
Han mener formuleringene i høringsutkastet fra Riksantikvaren kan skape forventninger til at skogbruket på Finnskogen skal endres.
– På Finnskogen er beitedyrene utryddet, og dette er en trussel mot de kulturhistoriske elementene. Ting blir ikke holdt i hevd og det gror igjen, sier han.
Holth understreker at kulturhistoriske registreringer i seg selv er et godt tiltak.
– Kartlegging og dokumentasjon er en bra løsning. Det vi reagerer på, er at det tas inn helt generelle avsnitt om skjøtselsråd og hvordan områdene skal forvaltes. Selv om dette for så vidt ikke er direkte pålagte retningslinjer, skaper det en forventning til bruk av området, sier han.
Holth legger vekt på at næringen har en god dialog med kulturminnemyndighetene.
– Vi har gode rutiner for å ivareta kulturminner i skogen, sier han.
Faksimile av artikkelen i Glåmdalen:
