Mens det gikk tiår mellom alvorlige snøbrekkskader i tidligere tider, har tung snø bidratt til store skader minst tre ganger i løpet av de siste sju årene. Både i 2014, 2018 og 2021 har skogeiere fått verdifull skog ødelagt av stammebrekk.
Denne skogen er mest utsatt
På det indre Østlandet er skog 250-700 moh særlig utsatt. Høyere oppe er skogen bedre tilpasset store snømengder, og lavere har store nedbørsmengder om vinteren ofte kommet som regn.
Snøbrekkskader oppstår etter store snøfall når gradestokken viser plussgrader. Underkjølt regn, som har blitt et vanligere fenomen, bidrar heller ikke positivt. Dette fungerer som «lim» mellom bar og snø før snøfall, og bidrar til at snø og is blir sittende på trærne lengre etter snøfall.
Store økonomiske konsekvenser
Snøbrekk fører til bortfall av volum og redusert kvalitet på gjenstående virke, og har derfor store økonomiske konsekvenser for den som blir rammet. Et snøbrekk vil alltid føre til et tvangskapp når trærne blir hogd og kvaliteten rundt bruddet burde vært sagtømmer.
Skaden ses ofte som en gankvist kombinert med krok på treet. Skaden har størst konsekvens når treet har brukket 6-8 meter over bakken. Det gjør at hogstmaskinførereren vil få færre valg for optimal oppdeling av treet i stokker (aptering) enn om skaden hadde skjedd lengre opp i treet.
Det kan se ut som en slagmark etter at vær og vind har herjet. Her fra Hof-Finnskogen. Foto: Lars Erik Engebretsen
Et stammebrekk vil også føre til risiko for inngang av toppråte. Reduksjon av barmasse vil føre med seg en tilsvarende reduksjon i tilvekst. Barmassen har heldigvis evne vil ta seg noe inn igjen etter hvert som årene går.
I tillegg vil risikoen for angrep av barkebiller (gran) og margborere (furu) være stor både den første og andre sommeren etter snøbrekk. Derfor vil vi anbefale å rydde opp igjen snøbrekk nesten uansett skadeomfang.
Hogge eller la bestandet stå?
Skadeomfanget ser ofte verre ut enn det egentlig er. I de fleste bestand er det vanlig at noen trær med robuste og symmetriske kroner unngår skader. Derfor er det viktig at man tar en systematisk måling av skadeomfanget og finner ut hvor mange trær man kan satse på senere.
Glommen Mjøsen Skog tilbyr bistand med drone for å få oversikt over snøskadet skog. Ta kontakt med seksjonsleder Pål Hanssen 481 45 474 eller ph@glommen-mjosen.no for mer informasjon.
Ut fra økonomiske kriterier bør man avvirke et bestand og begynne på nytt når det er mindre enn 30-35 utviklingsdyktige trær pr dekar. Det samme gjelder når mindre enn 30 prosent av trærne i bestandet er utviklingsdyktige. Et større skadeomfang enn dette gir for lav tilvekst og stor ustabilitet til at det er økonomi i la bestandet stå.
Et stammebrekk vil også føre til risiko for inngang av toppråte. Reduksjon av barmasse vil føre med seg en tilsvarende reduksjon i tilvekst. Her fra skog i Gjøvik. Foto: Ketil Engen
Som eksempel bør et bestand med bonitet G17 og alder 50 år hogges og forynges på nytt når færre enn 35 trær pr dekar er utviklingsdyktige. I disse beregningene har vi brukt dagens tømmerpriser, normal driftskostnad og 3 prosent rente.
Riktig ungskogpleie forebygger skader
Følg anbefalinger EDEL, som er Glommen Mjøsen Skog sitt skogskjøtselsprogram.
Det vil si:
Gjør ungskogpleie før 5 meters høyde. Gjerne i to omganger hvis det er stort oppslag av lauv som konkurrerer med barskogen de første årene.
Reguler ned til 150-250 trær pr dekar avhengig av bonitet. Da vil trærne utvikle en stabil og symmetrisk krone, og bli godt rustet for å bære større snømengder uten å brekke.
Avdelingsleder Geir Korvold i Glommen Mjøsen Skog anbefaler å ta en systematisk måling av skadeomfanget og finner ut hvor mange trær man kan satse på senere. Foto: Kristina Skamsar
På www.skogskader.no kan man selv registrere skader. Er skadene så store at de kan gi erstatning bør du gå til www.skogbrand.no for mer informasjon.
