Glommen-Mjøsen Skog - Statsbudsjettet 2022

Statsbudsjettet 2022

Foto: Stortinget

Det nye Stortinget er konstituert, og finansminister Sanner har presentert sitt siste budsjett. Framleggelse av budsjett er både julekveld og nyttårsaften samtidig for finansministeren og hans departement. Der legges rammene for hvordan Norge skal styres det kommende året.

Næringspolitisk sjef Gunnar A. Gundersen 12.10.2021

Etter hvert valg og der flertallet på Stortinget endres, er denne prosessen spesiell. Den sittende regjering går av rett etter å ha presentert budsjettet og så kommer ny regjering inn. De har et par-tre uker på seg til å endre det budsjettet som er lagt fram. Endringene de kan få gjort på så kort tid er som regel små. De rekker egentlig bare å markere noen retningsendringer ellers styrer neste regjering på forrige regjerings budsjett fram til de selv får utforme budsjettet neste høst.

Statsbudsjettets utgiftsside er nå på snaue 1600 milliarder kroner. Endringene vil antageligvis dreie seg om 15-20 milliarder kroner, hvilket er om lag 1% av budsjettets totale utgiftsside. I Norge er det på kort sikt i hvert fall ingen økonomisk dramatikk i et regjeringsskifte.

Det framlagte budsjettet viser at det går bemerkelsesverdig godt i Norge. Det forventes robust vekst i økonomien neste år (3,8%), sysselsettingen er høy og oljepengebruken tas ned med drøye 80 milliarder kroner fra nivået i 2021 til 322 milliarder kroner, hvilket er godt under handlingsregelen på 3% av innestående på oljefondet og dermed under den forventede langsiktige avkastning på fondet. Det illustrerer Norges særstilling godt. Selv i et budsjett der krisetiltakene er borte kommer 1 av 5 kroner som brukes over statsbudsjettet fra et evigvarende fond! Ingen andre land i verden er i nærheten av å ha en slik finansiell handlefrihet som Norge.

Budsjettet gjenspeiler at skogbruk ikke er en «støtte-næring» i Norge. Det mest iøynefallende er at bevilgningen til skogkultur gjennom LUF reduseres med 45 millioner kroner. Kuttet er 9 millioner kroner større enn det som kom ut av jordbruksforhandlingene tidligere i sommer og er dermed i stor grad selvpåført. Dette går ut over skogpleie og vegbygging. For øvrig sier budsjettet at «bruprogrammet» skal fortsette, men der trengs mer penger enn avsatt og øvrige bevilgninger er omtrent som i 2021. Det gjelder også bevilgningene til vern av skog. Vi vil altså fortsatt ha en situasjon der skogbrukets tilbud på vern av arealer ligger over myndighetenes vilje til å finansiere vernet.

Det er en positiv utvikling i skog-Norge og langt viktigere enn statsbudsjettet er muligheten til å utnytte ressursens potensial framover. Der er det nokså illustrerende at «skog» som søkeord har nær dobbelt så mange treff i Klima- og miljødepartementets budsjettforslag som i Landbruksdepartementets. Svært mye kan tilskrives omtale av internasjonale tiltak knyttet til klimasatsningene, men det illustrerer godt at skogen er svært interessant i mange andre sammenhenger enn å produsere tømmer. Klima, biologisk mangfold og arealbruksendringer er i fokus. Dette er framtiden og Glommen Mjøsen har lenge vært bevisste på at skogbruket må ruste seg til å møte kravene og debattene som kommer rundt det.

Hva vil den nye regjeringen endre? Det vet vi om noen uker og så skal det forhandles i Stortinget. Statsbudsjettet er et enormt dokument, og finlesing vil sikkert avdekke ting som en kjapp gjennomgang mens jeg lyttet til finansministerens presentasjon, kan avdekke. Det er helt sikkert skrevet inn ting i budsjettet som gir mat til deltagelse i høringer for Skogeierforbundet.

Den nye regjeringen vil bli målt på om de øker eller minsker oljepengebruken med sine endringer. Øker de pengebruken vil mange tolke det som en manglende evne/vilje til å prioritere. Holder de seg på tilnærmet samme oljepengebruk, så glemmes det nemlig ofte at det å prioritere noe opp, betyr at noe må tas ned. Da «mister» noen en bevilgning som de allerede har begynt å glede seg over. I noen tilfeller kan det være smertefullt å forsvare når media tar tak i det.